Gå til innhold

Alle artikler

Fagfellevurdert

Digital lesing som kjønnet ferdighet – om betydningen av kjønn og sosial klasse i kortrapportene om PISA 2009 og ePIRLS 2016

Stoltenberg-rapporten (NOU 2019: 3) satte for alvor kjønnsforskjeller i skolen på dagsordenen. Spørsmålet er imidlertid hvordan kjønn diskursivt blir konstruert og fortolket i rapporter om prestasjoner i skolen. Hvorfor blir kjønn gjerne tolket som den viktigste forskjellskapende faktoren? Hvorfor blir ikke sosial klasse viet større plass?

Publisert: 14.09.2023 Hentet fra Tidsskrift for Kjønnsforsking (Vol. 46) 3-4/2022
Fagfellevurdert

Fortellinger om gutters krise, jenters fremgang og skolens utfordringer med sosiale ulikheter

Gutter som skolens tapere er blitt en dominerende fortelling gjennom mange år og gjentas nok en gang gjennom Stoltenbergutvalgets rapport om kjønnsforskjellene i skolen. Fortellingen bygger på en dikotomisk kjønnsforståelse og ikke en forståelse av at kjønn er mangfoldig og konstrueres kontinuerlig i kulturelle, sosiale og språklige sammenhenger.

Publisert: 26.03.2021 Hentet fra Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk Vol. 7/2021
Fagartikkel

Korleis kvinnelege og mannlege lærarar underviser

Jentene klarer seg betre på skulen enn gutane. Dei får betre karakterar, dei viser meir positiv åtferd, dei får mindre spesialundervisning og dei har meir positive haldningar til verdien av skulegang. Ut frå funn i prosjektet Kvalitet i opplæringa skriv Peder Haug i denne artikkelen at det likevel ikkje er mogleg å påvise at det har skjedd ei feminisering av arbeidet i skulen.

Publisert: 01.07.2010 Hentet fra Bedre skole 4/2010