Alle artikler

Lærere skal bruke både moralsk og forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse. Men hvordan henger disse to kunnskapsformene sammen? En fruktbar vei kan være å anse læreres forståelse og bruk av forskning som en egen handlingssjanger, der profesjonell integritet setter premissene.

Vurdering for læring skal gjere læringa meir effektiv, men kan i praksis øydeleggje for eit heilskapleg læringssyn som tek høgde for både etiske, estetiske og samfunnsmessige dimensjonar i den menneskelege læringsprosessen.

Dersom demokratiforståelsen i skolens formålsparagraf ikke er i samsvar med kunnskapspolitikken som føres, vil dette kunne ha konsekvenser for idealet om medborgerskap og utformingen av det fremtidige demokratiet.

Hva kan spenningsforholdet mellom makt og tillit bety for utfordringen med å skape en felles oppdrags- og kvalitetsforståelse i barnehage og skole?

Barnehagelæreres forståelser av demokrati har betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen.

En undersøkelse har identifisert hvordan læreridentiteten blir konstruert og kommer til syne i læreres egne fortellinger om læreryrket og i offentlige dokumenter. Det viser seg å være læreren som elevsentrert, omsorgsfull og inkluderende som dominerer bildet, sammen med en forståelse av læreren som «barnets vokter» og skolen «insider». Slike befestede identiteter kan være viktigere for lærerens prioriteringer enn politisk regulering og faglig kunnskap.