Alle artikler

Selv om forskning er en viktig kilde for lærere å hente fra, er det ikke den eneste, og heller ikke kan den tilby umiddelbare løsninger på problemer de møter, enten det er praktiske vansker, politiske utfordringer eller eksistensielle dilemmaer

I løpet av de siste ti årene har en rekke tiltak vært satt ut i livet for å gjøre utdanningsforskning mer relevant og tilgjengelig for lærere.

Læreres lokale læreplanarbeid er viktig for opplæringens kvalitet. Gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen, Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020, er komplekst og sammensatt, og evalueringer viser at det lokale læreplanarbeidet er krevende for skolene.

Å utdanne samfunnsborgere som skal løse utfordringer i en verden i endring, er noe annet enn å innvie den oppvoksende generasjon i et etablert kunnskapsgrunnlag. Elevene skal ikke bare lære det de voksne kan, de skal også lære å utvikle ny kunnskap.

Om, og på hvilken måte, kan etter- og videreutdanning bidra til å gi barnetrinnslærere kompetanse til å gjennomføre undervisning for dybdelæring i praksis?

Profesjonalisering av skoleledelse er en utvikling vi har kunnet se i mange land og som kan ses i sammenheng med desentralisering og tydeligere mål- og resultatstyring av offentlig sektor. Med Kunnskapsløftet ble den norske skolelederen et utdanningspolitisk omdreiningspunkt og ansett å være en viktig endringsagent i implementeringen av reformen.

Aksjonsforskningsmodellen triangulert analysemodell bidrar med å strukturere lærende samtaler i faser i små og store profesjonsfellesskap.

Denne artikkelen utforsker ulike måter skoleledere rekontekstualiserer abstrakte kunnskapskilder, det vil si hvordan skoleledere velger ut, og tilpasser, begreper og ressurser slik at de gir mening i sin kontekst. Som følge av at forskning og tilgjengelige elevresultater har fått økt oppmerksomhet som drivere i systematisk skoleutvikling, er dette et arbeid skoleledere i økende grad gjør.

Leseundervisning i skolen har tradisjonelt vært gjenstand for stor interesse og stadige reformforsøk. I norsk sammenheng har skolepolitiske satsninger på lesing ofte fulgt den såkalte kaskademodellen, der kunnskap skal «fylles på» og «spres» i skolesystemet.

Hvordan påvirker reformarbeid forholdet mellom stat og profesjon? Denne artikkelen utforsker hvordan endrede krav til barnehagens funksjoner fra samfunnet påvirker rammeverket for utøvelse av profesjonell dømmekraft og praksis.

I norsk arbeidsliv er det forventet at ansatte bidrar i virksomhetsutvikling – direkte og gjennom tillitsvalgte.  Denne artikkelen utforsker hvordan arbeidsplasstillitsvalgte fra ulike profesjoner oppfatter egen rolle i faglig utviklingsarbeid, på bakgrunn av tolv intervjuer med tillitsvalgte på sykehus, skoler og i kommunal omsorg.

Forskning har påvist at høye forventninger i skolen har positiv innvirkning på elevprestasjoner. Det er imidlertid blitt forsket mindre på hvordan ledere på ulike nivåer jobber for å bygge slike skolekulturer, og hvordan profesjonsstandarder og nye krav innvirker på læreres innsats for å skape kvalitetsundervisning for en mangfoldig elevmasse.

Vi lever i en tid som insisterer på at alle former for praksis og policy skal være basert på forskning og evidens. Forskere møter krav fra politisk hold om å skape bedre og mer forskningsbasert kunnskap, og praktikere møter krav fra politisk hold om å bruke forskning til å skape ønskverdige resultater eller forbedre eksisterende resultater.

Hva motiverer lærere til å bidra i skolebasert kompetanseutvikling? I denne artikkelen undersøkes ulike faktorers påvirkning i lys av reformen "Ungdomstrinn i utvikling".

Læreres utnyttelse av sitt profesjonelle handlingsrom viser seg å ha stor betydning for å forstå hvilke prosesser som ligger til grunn for elevers læring og for skoleutvikling.

Tradisjonell forskning på pengespill har fokusert på spilleavhengighet, i liten grad skilt mellom poker og øvrige pengespill, og har sjelden undersøkt mulige positive sider ved pokerspill. I denne artikkelen undersøkes sammenhengen mellom generell pokerspilling og skolekarakterer blant 953 elever på videregående skole.

Utfordringen for de som tilbyr utdanning for skoleledere er at den både skal gi kvalifisering til best mulig håndtering av det som er, og samtidig bidra til utvikling av  en refleksiv og kritisk rolle for å kunne forstå og endre.

Hvordan tar lærerne i bruk ny kunnskap og setter den i sammenheng med eksisterende praksis?

I Sverige har man innført karriereveier for lærerne. Hva har det å si for skoleutviklingen når den pedagogiske ledelsen blir delegert til disse "førstelærerne"?