Alle artikler

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

Den kulturelle skolesekken skal sikre at alle skoleelever i Norge får tilbud om å oppleve profesjonell kunst og kultur gjennom sin skolegang. Forskning på hvordan DKS fungerer i skolen har vektlagt at det er et asymmetrisk maktforhold mellom skoler og kulturinstitusjoner.

Å utdanne samfunnsborgere som skal løse utfordringer i en verden i endring, er noe annet enn å innvie den oppvoksende generasjon i et etablert kunnskapsgrunnlag. Elevene skal ikke bare lære det de voksne kan, de skal også lære å utvikle ny kunnskap.

Feltet inkludering må være en kombinasjon av empiriske og teoretiske bidrag som reiser spørsmål om hva inkludering og menneskelighet er eller bør være.

Siden 70-tallet har utviklingen i utdanningssektoren vært preget av delvis motstridende strømninger av desentralisering og sentralstyring, nasjonale og internasjonale impulser, profesjonskamp, reformlag på reformlag og ulik grad av tillit mellom stat og profesjon.

Står en stadig økende elevsentrering av bærekraftundervisningen i fare for å utdanne medborgere med ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap til å skape endring?

Denne studien viser det menneskelege aspektet i lærargjerninga i møte med elevar i naturen. Leiarskapet er nakent, friluftslivslæraren står meir åleine i avgjerdene sine, rommet for å feile og meistre blir tydeleg.

Læreplanene i religions- og livssynsfagene har først og fremst lagt vekt på etiske og eksistensielle perspektiver når de omtaler arbeidet med bærekraftig utvikling. Religionsdidaktikken bør derfor ha klare oppfatninger om hva disse to perspektivene innebærer.

Skulens innsatsteam mot mobbing (SIM) skal ha eit overordna ansvar og høg kompetanse i arbeidet med læringsmiljø og mobbesaker. Samstundes er SIM ein strategi for korleis utføre dette arbeidet, og kva grunnlag det byggjer på.

Forskning på hvilke konsekvenser sentrale politiske målsettinger har hatt for enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet har i stor grad handlet om økonomisk bærekraft og vekst, og i mindre grad om hvordan politikk påvirker individets muligheter til læring og kompetanseheving.

I slutten av juni 2020 hadde norske skoler vært nedstengt i ni uker som følge av covid-19-pandemien. Møtet mellom smittevernloven og opplæringsloven har vært et gjentakende tema under pandemien, og de sårbare elevene har blitt løftet frem i debatten.

Vi trenger å utvikle kritisk teori som makter å problematisere dynamikken i den digitale tilstanden vi lever i.

Tale-til-tekst-teknologi gjør det mulig for elevene å skrive med stemmen. Denne kvalitative studien utforsker seks læreres erfaringer med å introdusere slik teknologi i ungdomsskolen.

Inkludering i opplæringen har vært vektlagt internasjonalt siden Salamanca-erklæringen for alvor satte temaet på dagsorden i 1994. Tanken om en felles skole for alle er imidlertid langt eldre; i Norge var for eksempel enhetsskolen i prinsippet etablert for over 100 år siden.

I de nordiske landene er det bred politisk enighet om at skolen skal være inkluderende for alle elever, og alle elevers rett til en god offentlig skole er en sterk sosialt, demokratisk og kulturelt forankret verdi. Samtidig vet vi at det å lykkes med inkludering og det å skape inkluderende undervisning i skolen, er en kontinuerlig utfordring.

Gjennom en diskursanalyse av Ludvigsen-utvalgets utredning Fremtidens skole (NOU 2015: 8) viser vi hvordan forventningene til fremtidens elever rammes inn av både danningsorienterte og nyliberale diskurser.

Gutter som skolens tapere er blitt en dominerende fortelling gjennom mange år og gjentas nok en gang gjennom Stoltenbergutvalgets rapport om kjønnsforskjellene i skolen. Fortellingen bygger på en dikotomisk kjønnsforståelse og ikke en forståelse av at kjønn er mangfoldig og konstrueres kontinuerlig i kulturelle, sosiale og språklige sammenhenger.