Alle artikler

Altfor mange ferske lærere slutter i jobben. Praksisnær, profesjonsrettet og behovsidentifisert forskning vil gjøre overgangen fra lærerstudent til lærer mer bærekraftig.

Lærere og forskere skal jobbe tett med å utvikle kroppsøvingsfaget.

Det korte svaret på dette er «JA», selvfølgelig mangler vi kunnskap om barnehagen. Om en så kompleks institusjon som barnehagen vil det (heldigvis) alltid være behov for mer kunnskap. Men betyr det det samme som at vi ikke har kunnskap om barnehagen? Til det vil jeg definitivt svare nei.

Universitetsskolene i Trondheim (USSiT) er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune og NTNU. Samarbeidet ble etablert i 2015, og har gått fra å være et midlertidig prosjekt til å få en tiårig rammeavtale. Hensikten er at alle partene skal bli styrket, og at resultatene skal deles med andre skoler i regionen og andre lærerutdanningsinstitusjoner. Dette gjør de ved å samarbeide om forsknings- og utviklingsprosjekter, som gir noe tilbake til alle de involverte.

Det er estimert at rundt 1.5 milliarder barn og unge i april opplevde skolestenging og mistet ansikt-til-ansikt kontakt med lærere og medelever. Nå har de første undersøkelsene av skolestening og konsekvenser for elevenes læring blitt publisert.

For noen år siden ville det kanskje høres vanvittig ut å spørre seg om menneskets rolle i vitenskapen var utspilt. Nå er det imidlertid flere og flere som gjør det.

Oversikter som systematiserer forskning blir stadig viktigere.

- Fem faktorer bør adresseres for å få pålitelig kunnskap om effekten av et tiltak i barnehage og skole.

Det er urovekkende at debatten om replikasjon har vært nærmest fraværende innenfor utdanningsfeltet.

- Hva er viktig for å avgjøre om en undersøkelse er god eller dårlig?

Alt i alt er det dessverre grunn til å være skeptisk til mange tiltak, spesielt kommersielle tiltak, som hevdes å hjelpe mot ulike lærevansker.