Alle artikler

KRONIKK: Barn som blir stilt et gjentakende spørsmål, vil med stor sannsynlighet endre svaret fra gang til gang.

Bidrar fagdisiplinen spesialpedagogikk til å opprettholde ekskludering av funksjonshemmede mennesker i samfunnet?

Den elevsentrerte skolen har fått sitt motstykke i det studentsentrerte universitet. Pedagogikken som fag kjennetegnes av en grunnlagskrise som har bidratt til at det har oppstått et utflytende utdanningssystem med uklare begreper som ikke tar hensyn til de ulike institusjonenes egenart. Med utgangspunkt i Herbart bør pedagogikken derfor foreta en refleksjon over sine grunnbegreper.

Delte stillinger, kombinasjonsstillinger, praksislærer 2 eller praksis-toere? I dag brukes ulike begrep om lærere som deler arbeidsuka si mellom skolen og høyere utdanning. Det er på tide at dette vage stillingsbegrepet fylles med innhold.

Debatt: Lærerorganisasjoner og politikere må tenke nytt for å øke læreryrkets attraktivitet.

KRONIKK: Markedsstyring i Osloskolen fører til at lærere ved såkalte B-skoler har mindre pedagogisk frihet enn lærere ved såkalte A-skoler.

KRONIKK: Ledere og lærere i skole og barnehage oppfordres til å være oppmerksom når nye målinger, testinger og kartlegginger av barn og ungdom skal gjennomføres. Lærerprofesjonens etiske råd har nå laget en etisk sjekkliste til hjelp i arbeidet.

Lærere og barnehagelærere har som en del av sitt yrkesetiske kompass et ansvar for hva som skjer i møtet med hvert barns unike egenart. Det finnes ingen manual som kan erstatte det.

DEBATT: Ideen om at det ikke finnes begrensninger ved naturvitenskapelige metoder og at alt kan beskrives med disse hvis vi bare gir forskerne tid, er tro og håp forkledd som vitenskap.

DEBATT: Det at vi har subjektive erfaringer som ikke kommer frem i studier av fysisk aktivitet er ikke et argument for det eksisterer noe umålbart, eller et argument for svakheter ved den vitenskapelige metoden.

KRONIKK: Mange av oss, også forskere, erfarer at bevegelse kan bety noe for å føle seg vel. Hva gjør vi når vitenskapen sier noe annet?

Kroppsøvingsfaget må ta utgangspunkt i læring. Det ligger ingen motsetning i å tilrettelegge for bevegelsesglede samtidig.

Profesjonsidentitet, hva legger dere i det? Spurte vi barnehagelærere og styrere. Å ha et samfunnsmandat og å brenne for barna, var noen av svarene.

Reidar Säfvenbom og Morten C. Rustad treffer blink når det gjelder hva som bør være fokus i fremtidig kroppsøvingsdebatt. Men de sliter tidvis med presisjonen i sitt svar på min kronikk.

Det er oppsiktsvekkende at en som innehar stillingen med høyest akademisk rang i Norge synes at dokumentasjon på testkvalitet ikke trenger å være publisert for å være tilstrekkelig.

Morgenbladet og forskarar seier meir enn forskinga gir grunnlag for.

Barnehageforskning er et minefelt i et land der nesten alle barn er i barnehage. Mange aktører ønsker helst å få bekreftet at alt står bare bra til.

Forskere og helsepersonell ser ut til å ha en tendens til å trekke egne slutninger om hva resultater fra studier egentlig betyr. Problemet oppstår når de går ut med dette i mediene.

Noen av dem som jobber i barnevernet, føler seg tryggere. Andre er bekymret for at unike familier blir målt opp mot samme mal.

KS har ikkje gitt opp ambisjonane om å binda meir av arbeidstida til lærarane, ut frå ein argumentasjon om at elevane vil læra meir på denne måten. Men det kan bli ei utfordring å dokumentera ein samanheng mellom meir bunden arbeidstid og læringsresultat. Det KS har lagt fram til no, er ikkje godt nok.