Alle artikler

Hva ligger i grunnskolelærerstudenters oppfatning av profesjonsrettet, praksisorientert og forskningsbasert angående deres entreprenørielle masteroppgave?

En samarbeidsmodell der praksislærer får utvidet tid og en tydeligere rolle i veiledning omkring FoU-prosjekter, kan være med på å utvikle studentenes identitet som undervisere og forskende lærere

Muliggjør, aktualiserer og fremmer dagens læreplaner godt begrunnet skjønnsutøvelse hos elevene?

Det å reflektere over ulike forståelser av konspirasjonsteorier og hvordan disse former foreslåtte løsninger, er ikke bare fordelaktig, men nødvendig hvis man ønsker å imøtegå konspirasjonsteorier.

Metaforen det tredje rom blir ofte brukt i forskningslitteraturen for å beskrive arbeid i partnerskap. Selv om slike «rom» kan tilby mindre hierarkiske strukturer, oppstår det ofte spenninger når aktører fra ulike virksomheter møtes i nye sammenhenger.

En praktisk utprøvende og undersøkende tilnærming er av betydning for hvordan arbeid med estetiske læreprosesser bidrar til studentenes gryende selvforståelse av å være lærere.

Siden 70-tallet har utviklingen i utdanningssektoren vært preget av delvis motstridende strømninger av desentralisering og sentralstyring, nasjonale og internasjonale impulser, profesjonskamp, reformlag på reformlag og ulik grad av tillit mellom stat og profesjon.

Partnerskapsbegrepet blir ofte knyttet til et ideal om likeverdighet mellom partene. Men normative idealer møter ofte utfordringer når de skal fortolkes og operasjonaliseres.

Veiledning av studenter og nyutdannede lærere har potensiale til å bidra til at nye lærere blir bedre rustet ved inngangen til det krevende læreryrket. Veiledning bidrar imidlertid ikke nødvendigvis positivt til veisøkers profesjonelle utvikling, og det er ingen enighet, hverken blant forskere eller veiledere i skolen, om hvordan veilederrollen helst bør utøves.

Oppfølging av studenter ved en mentor har potensial i seg til å fremme studenters læring og utvikling. En mentorordning kan derfor være et viktig redskap for å videreutvikle utdanningskvalitet.

Det er utfordrende for praksisveiledere å bidra til lærerstudenters nytenkning og utvikling. Å forankre veiledning i forskning som sier oss noe om kompetanse lærere trenger, samt i empiri om den enkelte students mulige styrker og utfordringer, kan bidra til refleksjon som kan fremme profesjonell utvikling.

Høyere utdanning har lange internasjonale tradisjoner. Men det er relativt nytt at internasjonalisering har blitt et mål i egen forstand, snarere enn en konsekvens av aktuell akademisk aktivitet.

Om kroppen eller kroppslige erfaringer kan forbindes med kunnskap, er et spørsmål som har gått igjen som en kilde til undring, uenigheter og tvil i mange forskningsfelt.

En metode for å utvikle undervisningen i en mer studentaktiv retning, kaller vi omvendt undervisning. Det er ikke bare en metode, men også en mental innstilling for å snu oppmerksomheten fra læreren til den lærende.

Hvordan tilegner profesjonene seg sine kunnskaper og ferdigheter? Det gjør de gjennom en profesjonsutdanning. Man tilegner seg kunnskap om faget og om forutsetningene for å utøve faget. Og man tilegner seg ferdigheter i å praktisere faget, slik at resultatet fungerer.

Internett og sosiale medier har skapt nye arenaer for språklig samhandling. Hvordan leser og forstår framtidige lærere tekster de møter der?

I den femårige masterutdanningen for grunnskolelærere, innført i Norge fra 2017, er både undervisningsfagene og praksisopplæringen blitt styrket. Hva uttrykker lærerstudenter om å være student i den nye lærerutdanningen?

Ved å satse på utdanning for bærekraftig utvikling, kan utdanningsprogrammer i friluftsliv legge til rette for et økosentrisk skifte i forholdet menneske-natur, som uten tvil er en underliggende årsak til naturkrisen.

Norsk lærerutdanning har tidligere blitt kritisert for svak kobling mellom teori og praksis og for å gi studentene få muligheter til å lære gjennom praksis. Aksjonsforskning er tidligere dokumentert som en god strategi for å fremme systematisk refleksjon og for å koble teori og praksis.

Målet med denne artikkelen er å beskrive hvordan profesjonsfaglig digital kompetanse blir forstått og implementert på ledernivå i lærerutdanningene ved tre institusjoner.