Alle artikler

Lærere skal bruke både moralsk og forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse. Men hvordan henger disse to kunnskapsformene sammen? En fruktbar vei kan være å anse læreres forståelse og bruk av forskning som en egen handlingssjanger, der profesjonell integritet setter premissene.

Forskning viser at én av ni 15-åringer med utfordrende hjemmebakgrunn, mot alle odds, gjør det bra på skolen. Dette er et internasjonalt fenomen og kalles akademisk resiliens.

Observasjoner fra klasserom viser at livsmestring er noe som inkluderes i alle fag og i nesten alle klasserom. Lærerne inkluderer livsmestring der de mener det er relevant i faget, og ser dette som noe annet enn livsmestring i tverrfaglige undervisningsopplegg.

En utredning viser at de fleste lærere bruker et annet repertoar av arbeidsmetoder når de underviser fellesfagklasser i yrkesfag enn det de bruker i studiespesialiserende klasser. Yrkesretting kan øke gjennomføringsgraden når en dyktig lærer klarer å gjøre undervisningen relevant. Men med mislykkede forsøk på yrkesretting risikerer man bare å gjøre vondt verre for de svakeste elevene.

Motivasjonen for mange lærere er å formidle fag og å bidra til elevers faglige og sosiale utvikling. Skal skolen fremstå som en attraktiv arbeidsplass, må lærerne få holde på med dette som de anser som sine primæroppgaver. Å være en funksjonær som utfører det andre har bestemt, fremstår som lite interessant for mange med høy utdanning.

Klasseleiing for betre læringsmiljø er sett på dagsordenen gjennom stortingsmeldingar og andre styringsdokument. Ei undersøking viser at eigenrefleksjon, erfaringsdeling og tilbakemeldingar frå elevane er dei vanlegaste strategiane lærarane brukar for å utvikle denne kompetansen.

I denne artikkelen viser forfattaren at skulen ikkje er den same for alle elevar når det gjeld aktivitetsnivå. Alder, kjønn og elevkarakteristikk gir utslag. Elevmangfaldet gir eit variert aktivitetsnivå. Skilnaden mellom yttergruppene er nokså stor. Haug viser at lærarar som er tett på elevane, og som følgjer dei opp kontinuerleg oppnår meir enn lærarar som er distanserte og som overlet meir av læringsarenaen til elevane sjølve.