Gå til innhold
Utdanningsforskning.no

Utdanningsforskning.no

Velkommen til Utdanningsforbundets forskningsportal, hvor vi presenterer forskning som er aktuell for ansatte i utdanningssektoren.

Alle artikler Temaer Kilder Om Utdanningsforskning.no Redaksjonelle prinsipper for Utdanningsforskning.no Akademisk bruk av Utdanningsforskning.no Kontakt oss
  • Utdanningsforskning.no - Forside Chevron
  • Alle artikler Chevron

Alle artikler

Filter

Type

  • Fagartikkel (16)
  • Artikkel (2)

Artikkeltema

  • Klasseledelse (18)
  • Samspill og relasjoner (18)
  • Motivasjon (3)
  • Demokrati og medvirkning (2)
  • Muntlig språk (2)
  • Arbeidsvilkår (1)
  • Høgskole og universitet (1)
  • Kroppsøving og fysisk aktivitet (1)
  • Lek (1)
  • Likestilling/kjønn/seksualitet (1)
  • Motorikk (1)
  • Norsk (1)
  • Overgrep (1)
  • Praktiske og estetiske fag (1)
  • Profesjonsetikk (1)
  • Psykisk helse (1)
  • Tilpasset opplæring (1)

Artikkelkilde

  • Bedre skole (18)

Artikkelforfatter

  • Hallvard Håstein (2)
  • Tore Brøyn (2)
  • Arne Nikolaisen Jordet (1)
  • Beate Børresen (1)
  • Beate Goldschmidt-Gjerløw (1)
  • Bente Wold (1)
  • Dorthea Sekkingstad (1)
  • Einar M. Skaalvik (1)
  • Frøydis Oma Ohnstad (1)
  • Gerd Grimsæth (1)
  • Guro Øiestad (1)
  • Hanne Christensen (1)
  • Ida Brandtzæg (1)
  • Ingrid Fossøy (1)
  • Irene Trysnes (1)
  • Marit Ulvik (1)
  • Ove Olsen Sæle (1)
  • Roger Andre Federici (1)
  • Rune Hausstätter (1)
  • Ruth Seierstad Stokke (1)
  • Solrun Samnøy (1)
  • Stig Torsteinson (1)
  • Tom Irgan (1)
  • Trond Eiliv Hauge (1)
Fagartikkel

Hvordan fordele ordet i klasserommet

Meningen med å la elevene ta initiativ ved å rekke opp hånden var opprinnelig en metode for å aktivisere alle i arbeidet med lærestoffet gjennom samtale. Slik fungerer det ikke i dag. Vi må derfor finne andre måter å fordele ordet på.

Publisert: 18.11.2022 Hentet fra Bedre skole 3/2022
Fagartikkel

Hvordan lærere kan utvikle sin profesjonsetiske kompetanse

Gode profesjonsetiske avgjørelser er avhengige av at læreren ikke blir sittende alene med sine valg basert på egne erfaringer, men får anledning til å utvikle seg gjennom å analysere og diskutere slike problemstillinger i fellesskap.

Publisert: 17.11.2022 Hentet fra Bedre skole 3/2022
Fagartikkel

#MeToo i skolen: Verbal seksuell trakassering som en pedagogisk mulighet

Seksuell trakassering er blitt svært vanlig i skolen, og for unge som utsettes for dette, kan det være en stor belastning. Gjennom å ta slike hendelser på alvor og bruke dem aktivt i undervisningen kan man bidra både til å bedre skolemiljøet og legge grunnen for demokratiske holdninger hos elevene.

Publisert: 14.10.2021 Hentet fra Bedre skole 2/2021
Fagartikkel

Anerkjennelse i skolen – det er altfor mange elever som strever

Anerkjennelse er menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Det å bli anerkjent i skolen er derfor avgjørende for barns faglige og sosiale læring.

Publisert: 10.02.2021 Hentet fra Bedre skole 3/2020
Fagartikkel

Om å følge opp en skoleklasse

Den enkelte elev har en rekke særegne egenskaper og kompetanser. Det samme kan man si om en klasse. Ved å lære seg å iaktta hva klassen som helhet kan sammen, og hvilke egenskaper den trenger å utvikle, vil det å drive tilpasset opplæring kunne få et nytt innhold.

Publisert: 10.11.2020 Hentet fra Bedre skole 2/2020
Fagartikkel

Læreren som designer

Lærerens design for undervisning bygger på nedarvede tradisjoner, men får sin endelige form og sitt særpreg gjennom lærerens valg i møte med elevene. To caser viser hvordan design-begrepet kan brukes til å avdekke sårbare sider ved gjennomtenkte undervisningsopplegg.

Publisert: 09.11.2020 Hentet fra Bedre skole 2/2020
Fagartikkel

«Se meg som den jeg er» – relasjoner og elevidentitet i skolen

Elevene ønsker at læreren skal se bak fasaden og se dem «slik de er». Men hva er det egentlig læreren skal se etter? Kanskje elevens behov ikke er å bli sett slik de er, men heller bli anerkjent for «det de vil være».

Publisert: 01.03.2018 Hentet fra Bedre skole 1/2018
Fagartikkel

Læraren som rollemodell

Læraren har stor påverkingskraft gjennom sin veremåte. Samvær med læraren medfører såleis både modell-læring og normativ læring for elevane. Arbeidet med psykisk helsefremming i skulen må ta dette som utgangspunkt.

Publisert: 01.03.2018 Hentet fra Bedre skole 1/2018
Fagartikkel

Kva undervisarane tenkjer om si eiga undervisning

Einsidig fokus på studentane sine vurderingar kan fort gje eit skeivt bilete av undervisningspraksis i høgare utdanning. Ønskjer vi eit meir heilskapleg bilete av utdanninga, må vi også lytte til undervisarane sine stemmer.

Publisert: 24.01.2018 Hentet fra Bedre skole 1/2018
Artikkel

Emosjoner – et neglisjert og underkommunisert felt

Lærerens bevissthet om hvordan egne og elevenes emosjoner påvirker læringsarbeidet, er avgjørende for å kunne mestre jobben. Sannsynligvis er det også en avgjørende faktor for å holde lærere i skolen.

Publisert: 18.01.2018 Hentet fra Bedre skole 1/2018
Fagartikkel

Mind the gap! Kroppsøvingsfaget – mellom ideologi og virkelighet

Vi trenger gymlærere som brenner for idretten og formidler gode tekniske øvingsbilder, men dette er ikke tilstrekkelig. En kroppsøvingslærer må samtidig kunne ta et oppgjør med fagets instrumentelle idrettspraksis og dreie faget mot en mer helhetlig faglig og pedagogisk danningstenkning.

Publisert: 09.01.2018 Hentet fra Bedre skole 4/2017
Fagartikkel

Retning og hensikt i klassesamtalene

Elever i skolen skal lære å samtale og trenger en samtalekultur som er gjensidig og støttende. Men det er ikke tilstrekkelig at elevene prater, samtalene skal også ha en retning og hensikt. Det krever planlegging og ledelse fra lærerens side.

Publisert: 05.04.2017 Hentet fra Bedre skole 4/2016
Artikkel

Godt relasjonsarbeid gir effektive skoler

Tilknytningsteorien har bevegd seg fra å handle om tidlig samspill mellom mor og barn til å kunne brukes som grunnlag for bevisst relasjonsarbeid i skolen.

Publisert: 15.01.2017 Hentet fra Bedre skole 1 2017
Fagartikkel

Se eleven innenfra - Trygge barn i en mentaliserende skole

Barn trenger å kjenne at voksne passer på, hjelper til og bryr seg. Det gjelder også barn i skolen. Derfor må læreren ikke bare ta ansvar for selve undervisningen, men også for omsorgen og kvaliteten på relasjonene.

Publisert: 10.01.2017 Hentet fra Bedre skole 1/2017
Fagartikkel

Og bakom står læreren: Lærerkompetanse i møte med samspills- og atferdsvansker

For elever med samspills- og atferdsvansker er skolen i et livsløpsperspektiv den viktigste sosiale institusjonen for enten integrasjon eller marginalisering i samfunnslivet. Derfor må lærere ha inngående teoretisk kunnskap om samspills- og atferdsvansker. Det dreier seg om å bedre lærerens handlingskompetanse og evne til å bruke skjønn i nye og uforutsette situasjoner.

Publisert: 13.09.2016 Hentet fra Bedre skole 3/2016
Fagartikkel

Undervisningens estetiske dimensjon - Om å våge å ta i bruk det uforutsigbare

Dagens skole tenderer mot å legge vekt på det målbare, samtidig som man nedprioriterer følelser og sosiale relasjoner. Her rettes søkelyset mot undervisningens estetiske dimensjon: å erkjenne gjennom sansemessig opplevelse der følelsene spiller en sentral rolle. Det estetiske rommer en helhetsforståelse av det å være menneske og kan være et alternativ til en mer ferdighetsorientert pedagogikk.

Publisert: 06.07.2015 Hentet fra Bedre skole 2/2014
Fagartikkel

Lærer-elev-relasjonen - betydning for elevenes motivasjon og læring

En analyse av internasjonal forskning viser at sosial støtte og følelse av tilhørighet er viktig for elevers motivasjon, uavhengig av kontekst og alder. Når elevenes opplevelse av støtte fra lærerne og følelse av tilhørighet til skolemiljøet synker i takt med alder, bør det vekke uro. Den internasjonale forskningen viser at forholdet mellom lærer og elev bør få større oppmerksomhet, men i norsk forskning har studier innenfor dette problemfeltet vært lavt prioritert.

Publisert: 30.06.2015 Hentet fra Bedre skole 1/2013
Fagartikkel

Klassen som spillerom for læringsarbeid – om elevenes fellesskapsspill

Gjennom klasseromsobservasjoner kan man registrere samspill mellom elevene som sjelden får oppmerksomhet. Elevenes evne til mer eller mindre ubevisst å henge seg på andre elevers handlinger og justere seg etter hverandre, kan være et viktig og positivt bidrag til læringsarbeidet i klasserommet. Mange lærere vil kjenne igjen fenomenet, men mangler begreper for å kunne beskrive det de ser.

Publisert: 11.01.2012 Hentet fra Bedre skole 1/2012
Utdanningsforbundet logo

Om Utdanningsforskning.no

Redaksjonelle prinsipper for Utdanningsforskning.no

Utdanningsforbundet.no

Personvernerklæring

Epost: post@utdanningsforskning.no

Sentralbord: 24 14 20 00

Øvrig kontaktinfo 

 

 

Utdanningsforbundet logo