Alle artikler

Ved å kople nitti samfunnsøkonomi-elever sammen med to klimaforskere, tretti bedrifter, et innovasjonsdistrikt, Finans Norge og et bibliotek håper Alfredo Jornet Gil å støtte lokale krefter i å endre vanene våre i bærekraftig retning.

Tverrfagleg arbeid krev endå meir tid, samarbeidsevne og nytenking enn forskarane var budde på. ─ Studentane i studien var vel så opptatte av å finne ut av det tverrfaglege som å sette seg inn i korleis berekraft er ei utfordring i samtida, fortel forskar.

Elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik for klimaet. Mye er sagt om hvordan foreldre og lærere bør møte dette engasjementet. Men hva sier de unge selv?

I et helt nytt undervisningsopplegg skal elever i videregående skole utvikle plattformer som kan samle inn havdata som saltinnhold, temperatur, bølger, vindforhold. Data som elvene samler inn skal brukes i forskning hos SINTEF og NTNU.

Det var én av tingene ungdomsskoleelevene lurte på da de fikk møte forskere fra UiT og Framsenteret for å lære om forskning på plastforsøpling av havet.

– Vi har kunnskap om hva som skaper klimaendringer og vi vet hva vi må gjøre for å løse en del av problemene. Likevel skjer det ikke nok, forteller Alfredo Jornet Gil. Hvordan kan skolen legge til rette for et mer bærekraftig samfunn?

Hvert år kaster hver og en av oss over 40 kilo mat. Samtidig er det kun fire av ti lærere som underviser i mat og helse som har utdanning i faget. – Et stort paradoks, sier ernæringsforsker.

Uteskole og pedagogisk arbeid utendørs er en viktig og reell mulighet for skoler og barnehager i en hverdag preget av koronavirus og smittevern.