Alle artikler

I et helt nytt undervisningsopplegg skal elever i videregående skole utvikle plattformer som kan samle inn havdata som saltinnhold, temperatur, bølger, vindforhold. Data som elvene samler inn skal brukes i forskning hos SINTEF og NTNU.

Det var én av tingene ungdomsskoleelevene lurte på da de fikk møte forskere fra UiT og Framsenteret for å lære om forskning på plastforsøpling av havet.

– Vi har kunnskap om hva som skaper klimaendringer og vi vet hva vi må gjøre for å løse en del av problemene. Likevel skjer det ikke nok, forteller Alfredo Jornet Gil. Hvordan kan skolen legge til rette for et mer bærekraftig samfunn?

Hvert år kaster hver og en av oss over 40 kilo mat. Samtidig er det kun fire av ti lærere som underviser i mat og helse som har utdanning i faget. – Et stort paradoks, sier ernæringsforsker.

Uteskole og pedagogisk arbeid utendørs er en viktig og reell mulighet for skoler og barnehager i en hverdag preget av koronavirus og smittevern.

Kunst og litteratur gir oss innsikt i hvordan mennesker forholder seg til klimakrisa. Med det kan vi bedre forstå veien til handling, mener forskere.

Ved barnehagelærarutdanninga på UiS skal studentane lære om korleis dei kan formidle berekraftig utvikling til barnehagebarn. Humler spelar ei sentral rolle.

Elever ved Rognan ungdomsskole vurderte håndteringen av restavfall hos kabelprodusenten Nexans. De kom tilbake med gode råd som førte til at bedriften kan redusere restavfall-mengden til det halve. – Vi sparte nesten 100 000 kroner det første året. Disse ungdommene ga virkelig gode råd, sier fabrikksjef Karl Peter Johansen.

Med oppstarten av Oslo miljøhumanoria ved UiO i 2019, samles humanistiske krefter for å bidra i kampen mot klimaendringene.

– Økologi er ikke en ideologi, en religion eller et politisk program – men et realfag som handler om å beskrive, forstå og forutsi naturens gang. Og den vitenskapen forteller oss at det faktisk går bedre og bedre på mange miljøområder, sier professor Geir Hestmark.