Alle artikler

Akselerasjon, eller fartsøkning, kan sies å være et kjennetegn ved det moderne samfunnet. Fremfor å reprodusere akselerasjonen bør undervisningen skape rom der elever får erfare at verden kan gi gjenklang. Slik blir det meningsfullt å være i verden og ta aktivt del i den.

Står en stadig økende elevsentrering av bærekraftundervisningen i fare for å utdanne medborgere med ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap til å skape endring?

Læreplanene i religions- og livssynsfagene har først og fremst lagt vekt på etiske og eksistensielle perspektiver når de omtaler arbeidet med bærekraftig utvikling. Religionsdidaktikken bør derfor ha klare oppfatninger om hva disse to perspektivene innebærer.

Å fremme kritisk tenkning er en viktig del av skolens mandat. Det aksentueres i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020. Men hvis kritisk tenkning også innebærer systemkritikk, i hvor stor grad er det mulig å praktisere den innenfor skolens rammer?

Hva hemmer og hva fremmer en helhetlig satsing på Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) ifølge sentrale informanter i videregående skole? I denne studien blir praksisfeltets stemmer intervjuet om hva som hemmer og hva som fremmer arbeidet med UBU i norsk videregående skole.

Det er tvilsomt om fokusering på «big ideas» og kjerneelementer i fagene vil lede til en tverrfaglig, systemisk forståelse og kompetanse som er nødvendig for å leve bærekraftige liv i framtidens samfunn. Denne artikkelen foreslår at man heller tar utgangspunkt i det vi lurer på i dag.