Alle artikler

Med innføringen av læreplanen for kunnskapsløftet har utforsking fått en mer markant plass i samfunnsfagene. En masterstudie har undersøkt hvordan lærere i ungdomsskolen og i videregående legger til rette for og støtter læring gjennom utforskende arbeidsmåter.

Med den nye læreplanen skal elevene utvikle historiebevissthet ved å lære hvordan de selv og andre bruker historie. Men hva betyr det å bruke historie? Og hvordan undervise og vurdere slik at elevene lærer det?

I et tverrfaglig prosjekt forsøkte man å gi en gruppe elever i videregående skole en større bevissthet om at måten de oppfatter verden på, er avhengig av kulturen de er en del av. Gjennom å se forskjeller har de også et bedre grunnlag for å samarbeide og delta i samfunnslivet.

Opplæring i demokrati og medborgerskap skal skje gjennom undervisning «om», «for» og «gjennom» demokratiet. Hvordan dette skal skje, sier imidlertid ikke fagfornyelsen så mye om.

Innføringen av kjerneelementer i fagfornyelsen innebærer at lærere nå må planlegge undervisning på en annen måte enn de har gjort tidligere. Muligheten til å se helheten blir bedre, men mange vil kunne oppleve overgangen som krevende.

Det nye samfunnsfaget for videregående mangler en klar kobling mellom teknologi og demokrati. Dette er problematisk i et samfunn der vi i stadig større grad blir påvirket gjennom individuelt tilpasset informasjon og desinformasjon.

Nye læreplaner gir nye muligheter, og stiller samtidig krav om faglig oppdatering hos lærerne. Læreplanen blir her fortolket, og supplert med en rekke gode kilder til bruk i undervisningen om urfolk – innenfor ulike fag.

Bærekraftig utvikling skal bli ett av tre hovedområder i fremtidens skole. Dessverre kan det se ut til at det er en snever forståelse av begrepet som ligger til grunn, med vekt på utvikling av nye teknologier. Dersom vi skal ha en realistisk mulighet til å nå FNs bærekraftsmål, må samfunnsfaget få en viktigere rolle.