Alle artikler

Den tradisjonelle skoleeksamen har fulgt med skolen i alle år. I det politiske ordskiftet synes man å være opphengt i eksamens sertifiseringsrolle, og lite opptatt av eksamens roller i styringen av utdanningssystemet og i å støtte lærernes undervisnings- og vurderingspraksis. Men har en flere hundre år gammel eksamensordning livets rett i 2023?

Internasjonal forsking slår fast at læringsfremjande vurdering er viktig. Men trass i ulike nasjonale satsingar viser det seg at elevane får stadig færre slike vurderingar jo høgare opp i klassane dei kjem. Bruk av videotilbakemeldingar kan vera eit godt tiltak.

Undervisning i muntlighet er en viktig del av skolens arbeid. Likevel mangler det eksplisitte retningslinjer for hvordan den muntlige undervisningen skal gjennomføres, og hvordan elevenes muntlige ferdigheter skal vurderes.

Hvis skolen skal klare å endre sin vurderingskultur ved å legge mer vekt på underveisvurdering og mindre på karakterer, så vil det innebære at lærere må endre sin måte å undervise på.

Begrepet sammensatte tekster ble introdusert i norsk skole i forbindelse med Kunnskapsløftet. Det har til nå særlig vært norsklæreren som har lært elevene om tekster satt sammen av ulike uttrykksformer, som lyd, bilde, skrift og symboler. Et nytt forskningsprosjekt ser nærmere på vurderingen av elevenes sammensatte tekster i alle fag.

God vurderingspraksis krever samarbeid mellom lærere. De må klargjøre hvordan de forstår vurdering, og hvilke konsekvenser denne forståelsen har, gjennom praktiske handlinger.

Nye læreplaner skaper et behov for nye måter å vurdere på. I en 10. klasse har man prøvd ut escape room, og sett på muligheten for å bruke dette som vurderingsform. Et escape room krever at elevene må samarbeide om løsningen av en rekke praktiske og teoretiske oppgaver.

Det har vært uttrykt bekymring for mulighetene til å utøve formativ vurdering ved dybdelæring. Men en slik praksis er allerede utviklet og utprøvd. Det handler om å knytte vurderingssituasjonene til lærestoffet over tid og at det må være forutsigbart for elevene hva de skal vurderes i, og hvordan.

Forsøket på å sikre kvalitet på opplæringen i skolen har resultert i uklare signaler til skoleledere og lærere om hvordan man skal innrette opplæringen. Mens loven og læreplanene har et helhetlig danningsperspektiv, legger kvalitetsvurderingssystemet vekt på elevprestasjoner i noen få av fagene.

Å utvikle bindende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse er vanskelig. Samtidig kan skoler som arbeider systematisk med å utvikle prinsipper for vurdering, rapportere om økt bevissthet og faglige løft. Elevvurdering har mange aktører og interesser, og det er derfor viktig at vi nå legger motsetninger til side og finner gode grep for å håndtere dette feltet.