Alle artikler

Den nasjonale skolelederutdanningen virker. Lederstudentene selv mener at studiet har hatt betydning for deres egenutvikling i rollen som leder og hvordan de kan nyttiggjøre seg nyere forskning – og kollegaene og arbeidsgiverne er enige.

Selv med ulike perspektiver på hvordan man skal arbeide med skoleutvikling, så vil man alltid ende opp med en fellesnevner: samhandling mellom ledelse og personalet.

Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 er påfallende vag med hensyn til hvordan skolen skal ledes. Risikoen er at man ikke vil klare å løsrive seg fra tradisjonelle autoritære ledelsesformer som kan bremse utviklingen mot et ansattdrevet utviklingsarbeid.

Hvilke grenser gjelder for fritaksretten i norsk skole, og hvordan balanseres den opp mot for eksempel ansattes rettigheter? Et foreldrepar fra Rogaland så det som problematisk at deres barn skulle lære om seksuelt mangfold, spesielt når læreren som stod for undervisningen, var homofil.

Det er kanskje ikkje kunnskap som er mangelvare i vidaregåande skule, men heller leiing som fremjar kunnskapsdeling i kollegia. Skuleleiarar kan gjere ein stor skilnad gjennom ulike måtar å leie på.

Lærersamarbeid skal bidra til felles engasjement og læring for å forbedre den enkelte lærers og skolens felles praksis. En masterstudie viser at læreres samarbeidstid var «overorganisert» og i liten grad bidro til å utvikle deres egen praksis. Lærerne opplevde at kollegasamarbeid om egen undervisning var mest meningsfullt.

Djupedals-utvalget hadde til oppgave å foreslå tiltak for et trygt psykososialt skolemiljø. Et av tiltakene var at normkritiske perspektiver skulle innarbeides på alle nivåer i utdanningsløpet. I denne artikkelen diskuteres hva slike perspektiver innebærer og hvordan de kan anvendes i skolen, blant annet i arbeidet med demokrati og kritisk tenkning.

De nasjonale lederprogrammene i Sverige og Norge blir sammenlignet ved hjelp av et forskningsbasert internasjonalt rammeverk for hva som kjennetegner god ledelse. Målet er å undersøke om og i hvilken grad de nordiske programmene er influert av internasjonal forskning om profesjonsutvikling av skoleledere. Noen områder for videreutvikling av de nordiske lederprogrammene blir foreslått.

Observasjoner fra klasserommet, statistiske målinger av lærernes bidrag til elevenes læringsframgang og elevenes tilbakemeldinger på lærerens undervisning har blitt brukt som elementer i skolens personalevaluering. I Norge er det den sistnevnte ordningen som har vunnet fram som erklært satsning.

En kvalitativ casestudie undersøker hvorfor fem nyutdannede lærere har valgt å slutte som lærere. En fraværende ledelse, manglende veiledning og en utdanning som ikke forbereder godt nok til lærerrollen, er noen av de viktige årsakene til at de sluttet som lærere.

FoU-prosjektet som her presenteres, skal gi et bedre grunnlag for å vite hva som kan gjøres i skolen for å fremme barns og unges psykiske helse, og hvordan skolene kan drive utviklingsarbeid for å skape god praksis på dette feltet. Når man setter i gang slike utviklingsprosesser, er det vanlig at man legger mer vekt på hva det bør jobbes med enn på hvordan det bør jobbes. Dette ender lett opp med prosjekter der praten går, mens den praktiske gjennomføring går i stå.

Lærervurdering baner seg frem i jungelen av vurderingsformer i skolen. Skritt for skritt ryddes veien for den ultimate formen for måling av hvordan skolen kan lykkes med å skape gode elevresultater. Men modellene for slike vurderinger holder ikke hva de lover.

I Bømlo har rektorer og lærere på to skoler gjort som japanske lærere. De har begynt å studere egen undervisning på en systematisk måte for å lære mer om hvordan elever tenker, forstår og lærer. På denne måten blir lærerne bedre i stand til å utvikle positive og læringsfremmende læringsmiljøer for alle elever.

Kompetanse måles ofte i formell utdanning og antall oppnådde studiepoeng. Jo høyere utdanning og grad man har, desto høyere betegnes kompetansen. Men den allerede eksisterende kunnskapen i et kollegafellesskap, den som etableres gjennom erfaring og ikke gjennom mer akademisk utdannelse, er like mye verd. Denne kompetansen har man forsøkt å synliggjøre og aktivere i kollegiet ved en ungdomsskole.

Et større prosjekt har utforsket hva det er ved arbeidet i skolen som fremmer positive og negative sider ved læreryrket. Konklusjonen er at skolen trenger lærere med skolefaglig og pedagogisk kompetanse og en stor grad av autonomi og medinnflytelse på skoleutviklingen. Å dyrke fram en kollektiv kultur og minske tidspresset er viktige faktorer for å skape trivsel og arbeidsglede.

Konflikten mellom lærerorganisasjonene og KS i fjor høst handlet om tid. På overflaten. Bak motsetningene lå det også oppfatninger om hva lærervirket er og hvordan skolen best kan utvikles. Partene hadde ikke et samlende syn på hva læreryrket innebærer. Bak dette igjen kan det ligge en misoppfatning av hva kunnskap er, hvordan den utvikles og hvordan kunnskapsarbeidere ledes.

Undervisning handler om verdier. En lærer kan dele eller ikke dele de verdiene som råder på sin skole, og mangel på samsvar kan føre til økt belastning, mindre trivsel og ønske om å slutte. Slik kan skoleleders ønsker om å sette sitt stempel på skolen, uten å sikre at man har med seg lærerne i sine verdivalg, få viktige konsekvenser for arbeidsmiljøet og lærernes motivasjon.

Lærere ser ut til å være villig til å yte mer når skoleledere bygger gode relasjoner til lærere. Tydelig ledelse ser også ut til å ha vesentlig betydning for læreres innstillinger og utvidede rolleatferd. Å satse på å forbedre menneskelige relasjoner innad i skolen framstår dermed som en god strategi for utviklingsarbeid.