Alle artikler

Når leg bliver beskrevet som en “unproblematically inclusive experience”, risikerer vi at overse, at enhver uddannelsespraksis – legende eller ej – rummer implicitte såvel som eksplicitte krav og forventninger til studerende, og at studerendes faktisk oplever og erfarer sådanne praksisser forskelligt.

Børns viden om leg som sjov kan styrke det legende og børnecentrerede i den nordiske pædagogfaglighed.

Leken kan på paradoksalt vis, gjennom sitt flertydige vesen, både flyte med, støtte opp om og utfordre undervisningens mål og innhold.

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

Det har skjedd store endringer i barnehagesektoren i Norge de siste årene. Barnehagen har blitt et sentralt utdanningspolitisk satsingsområde, de største private barnehagekjedenes eierandel har økt vesentlig og barnehagepedagogikken er blitt et attraktivt marked for produsenter av standardiserte programmer og manualer. I denne artikkelen diskuteres ulike ideer om utdanning og vilkårene for barns rettigheter.

Hvordan danner barn sosiale relasjoner som vennskap og hvilken påvirkning har barnehagen på disse sosiale prosessene? Denne artikkelen belyser disse spørsmålene ved hjelp av en undersøkelse av samspillet blant 2-3-åringer i to norske barnehager.

I denne artikkelen vil vi forfølge FNs forsvar for barns spontane lek. Vi vil gjøre dette blant annet ved å vise at lekens egenverdi står stadig sterkere innen en rekke forskningstradisjoner.