Alle artikler

Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing.

Forskjellene i prestasjoner øker gjennom skoleløpet og har også økt over tid.

Mange strever med å lese. Men en ny metode gir håp. Det handler om å gi barna de rette utfordringene.

Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være gode og interessante å snakke om, og leksene må kobles på den øvrige undervisninga i norsktimene.

På disse sidene finner du informasjon om de nye kartleggingsprøvene i lesing for 3. trinn, og materiell for å følge opp elever som skårer under oppfølgingsgrensen i lesing. Nye kartleggingsprøver for 1. trinn kommer våren 2023.

Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der både barn og voksne leser stadig mindre på fritida, mener Lesesenteret-forsker.

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.

Trenger barna et ekstra puff for å få lest i disse hjemmeskole-tider? Her er våre beste råd for å få dem i gang – også for foreldre med litt mange ting på tapetet samtidig.

I førsteklasser som går gjennom alle bokstavene før jul, ligger det store muligheter for en spennende lese- og skriveundervisning.

Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved slutten av skoleåret, viser en fersk studie fra Lesesenteret.

Leseleksa er fast på de fleste ukeplaner på mellomtrinnet. Men hvordan bør man egentlig jobbe med tekstene elevene har i lekse? Start gjerne med å gi elevene en tekst som de uansett skal jobbe med – og lær fra engelskundervisningen, er førsteamanuensis Anne Hålands råd.

Norske 4.- og 5.-klassinger har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. – Dette er veldig bra, og viser at den systematiske satsingen på lesing har gitt resultater, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Me kan utnytta rolleleiken i begynneropplæringa i mykje større grad enn mange gjer i dag. For leiken opnar opp for elevane sitt eige initiativ og trong til utforsking og eksperimentering. Men korleis kan skulen nytta denne leikekompetansen i lese- og skriveopplæringa? Førsteamanuensis Anne Håland viser korleis elevar på 1. trinn skriv, les og leiker i Sjukehusleiken.

Vil du høre en vits? Katta med slips. Vil du høre resten? Rumpa til presten. Å ha en lekende tilnærming til språket kan være et viktig bidrag for barns utvikling av språklig bevissthet.

Stadig flere førsteklassinger lærer to eller flere bokstaver i uka. Nå skal Kristin Sunde ved Lesesenteret ta doktorgrad på hva dette betyr for elevenes leseutvikling.

Kan barneskoleelever som sliter med lesing og skriving drar nytte av fagspesifikke skrivepraksiser?

Hva er prinsippene bak rask bokstavprogresjon og hvor mange bokstaver bør elevene bli kjent med i uka?

Barn som er adoptert fra utlandet kan være sårbare for å utvikle språk- og lesevansker. Det er viktig å være oppmerksom på hva barna forstår av ord og begreper allerede i barnehagen.

Ved hjelp av noen sjekkpunkter kan lærere oppdage risiko for lese- og skrivevansker allerede når førsteklassingene begynner på skolen.

Barn som har utforsket språket gjennom skrible- og skriveaktiviteter i barnehagen, lærer lettere å lese, viser Hilde Hofslundsengen sitt eksperimentforskning fra 12 barnehager og 17 skoler.