Alle artikler

Norske elevers leseferdigheter har i lang tid vært en kilde til bekymring. Mot en slik bakgrunn skulle en tro at lesing av skjønnlitteratur burde ha en sentral plass i skolen og i norskfaget.

I begynneropplæringen er det stort fokus på at elevene skal lære å lese, og leselekser som har til hensikt å utvikle elevens lesekompetanse står derfor i en særstilling.

Norskfaget står for den mest omfattende og systematiske undervisningen i litteratur i den norske skolen, og arbeid med litterære tekster har tradisjonelt utgjort en sentral del av morsmålsfaget.

Artikkelen undersøker literacy-syn og kvalitetstrekk i abc-apper fra kommersielle produsenter ved å analysere ni abc-apper for norskspråklige førskolebarn. Appene domineres av sju typer literacy-aktiviteter: bokstav-lyd-kopling, bokstavutforming, staving, hukommelsesaktiviteter, tekstproduksjon, lesing og sang. Hva slags literacy-forestillinger er appene innskrevet med?

Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke.

Denne artikkelen viser at førsteklassinger er i stand til å lese litterære tekster på en faglig måte.