Alle artikler

LESBART: Norsklærer Lene Kleven har fått noen nye verktøy basert på leseforskning fra USN, som hun gir videre til elevene. Slik finner Nora Falkevik og resten av klassen metoder som gir dem økt mestring og leseglede.

Verbtider, pronomen og metaforer er noe av det som kan være annerledes i en tekst når skribenter prøver å lure oss.

Forskarar har undersøkte korleis elevar i norskfaget på 8. trinn les og vurderer samansette kommersielle tekstar.

Tapar eventyr og myter mot meir moderne litteratur? Førstelektor Torgeir Haugen forklarer kvifor eventyr og myter er viktige for barn og unge.

Samtaler over bøker der minoritetsspråklige foreldre og barnehagelærere samarbeider om å lese og snakke med barnet, har vist seg å være en virkningsfull språklæringsmetode for barn med norsk som andrespråk.

I dag er det ikkje mange som trur at sinte troll kastar små fjell på kvarandre for å avgjere feidar. Likevel kan troll og segn lære barn noko nyttig.

Dataverktøy for kontroll av grammatikk og lesbarhet bedrer rettskrivingen, men gjør ikke teksten lettere å lese, viser forskning ved OsloMet.

Det er problematisk hvis skjønnlitteraturen blir redusert til et verktøy for å oppnå andre læringsmål, argumenterer forsker.

Ungdomsskoleelever har mye å by på når de må lese og forstå vanskelige tekster uten lærerens hjelp, viser en ny doktorgrad.

Det finst gode grunnar til å fortsette å lese litteratur, sjølv om vi er omgitt av det digitale, meiner litteraturprofessor Karin Kukkonen.

Voksnes læring må ha et siktemål. Det må oppleves som nyttig å sitte på skolebenken, komme seg ut i arbeidslivet og ta flere kurs og mer utdanning. Opplæringsløpet må gi både motivasjon, mål og mening. Da blir det lettere å få med seg språk, fag og kulturkoder på arbeidsplassen og i dagliglivet. Arbeidsrettet norsk for yrkesfag kan gi suksess.

Et pågående forskningsprosjekt ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, evaluerer effekten av å arbeide med to forskningsbaserte apper som trener grunnleggende ferdigheter på 2. trinn.

Forskningen viser at det er gunstig for barn at de i størst mulig grad og gjennom hele dagen, i ulike læringssituasjoner, blir eksponert for språk gjennom varierte pedagogiske og didaktiske metoder som legger vekt på at barna skal snakke mest mulig.

Engelsklærere og norsklærere bør samarbeide mer om elevenes leseferdigheter, mener forsker.

Skjønnlitteratur tolkes, mens sakprosa gjenfortelles. Oppgavekulturer utvikles over lang tid og tar også lang tid å endre.

- I dagens globaliserte tidsalder bør lærere og bibliotekarer inngå partnerskap om lesing og læring.

Sterke elever endrer språk i sitt møte med skolens fag, mens svake elever i mindre grad bruker dette medierende språket, men forblir i hverdagsspråkets verden. Dette har store konsekvenser for elevenes skolegang og for deres mestring av en verden som i stadig større grad er tekstlig og språklig mediert.

Ny forskning ved Lesesenteret stiller spørsmål ved et kjent internasjonalt vurderingsredskap: Er det godt nok for å kunne vurdere norske barns språk- og fortellerkompetanse?

Ny forskning ved Lesesenteret viser at bruk av modelltekster i undervisningen gir elever inspirasjon og kunnskap til å skrive gode tekster i alle fag – helt i tråd med revisjonen av Kunnskapsløftet.

Med utgangspunktet i tiltaksplanen for 2009-2013 gjennomførde Nynorsksenteret eit utviklingsprosjekt ved tilsaman sju barnehagar og 32 skular. Ein så og på korleis ein kunne betre nynorsktilboda for yrkesfagelevar og minoritetsspråklege og hadde eit samarbeid med UH-sektoren om meir forsking og betre lærarkompetanse. Denne rapporten oppsummerar erfaringane Nynorsksenteret gjorde i gjennomføringa av denne planen.