Alle artikler

Ulikhetsskapende prosesser kan foregå innenfor tilsynelatende nøytrale og etablerte samfunnsinstitusjoner. Disse prosessene er et resultat av komplekse forhold der materielle og kulturelle forhold samt individuelle og strukturelle forhold virker sammen.

Inkludering i opplæringen har vært vektlagt internasjonalt siden Salamanca-erklæringen for alvor satte temaet på dagsorden i 1994. Tanken om en felles skole for alle er imidlertid langt eldre; i Norge var for eksempel enhetsskolen i prinsippet etablert for over 100 år siden.

I de nordiske landene er det bred politisk enighet om at skolen skal være inkluderende for alle elever, og alle elevers rett til en god offentlig skole er en sterk sosialt, demokratisk og kulturelt forankret verdi. Samtidig vet vi at det å lykkes med inkludering og det å skape inkluderende undervisning i skolen, er en kontinuerlig utfordring.

I den nye staten Norge, som ikke lenger var styrt av en eneveldig konge, skulle folkeopplysning og skole skape samhold, lojalitet, orden og kontroll. Middelet var å bli norske sammen. Denne historien har stygge sider, som fornorskingen av samene. Spørsmålet er om vi er i ferd med å begå liknende stygge overgrep igjen, og spørsmålet er om eliten igjen – eller fortsatt – ikke er villig til å risikere noe i møtet med de andre.

Korleis konstruere ein skule som også fungerer for elevar som tradisjonelt strevar?