Alle artikler

Siden begynnelsen av 2000-tallet har norske myndigheter iverksatt områdesatsinger i utsatte byområder som et ledd i å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Hvordan relaterer områdesatsinger til læreres praksis i skolen?

På tross av et stadig mer differensiert samfunn, har likhetstankegangen stått sterkt i det norske samfunnet. Hvordan uttrykker barnehagelærere forståelse av likhet, og hvordan kan dette få betydning for flerkulturelle barns deltagelse i barnehagen?

Feltet inkludering må være en kombinasjon av empiriske og teoretiske bidrag som reiser spørsmål om hva inkludering og menneskelighet er eller bør være.

I denne artikkelen drøftes terroren den 22. juli 2011 fra et danningsperspektiv. Beviser 22. juli viktigheten av å danne individer til kritisk tenkning slik at de kan delta i et deliberativt demokrati?

Betydningen, rollen og posisjonen til det spesialpedagogiske kunnskapsfeltet har vært gjenstand for utallige diskusjoner. Nylig har Jan Grue også reist spørsmål om spesialpedagogikken bør være et eget fagfelt.

Inkludering i opplæringen har vært vektlagt internasjonalt siden Salamanca-erklæringen for alvor satte temaet på dagsorden i 1994. Tanken om en felles skole for alle er imidlertid langt eldre; i Norge var for eksempel enhetsskolen i prinsippet etablert for over 100 år siden.

I de nordiske landene er det bred politisk enighet om at skolen skal være inkluderende for alle elever, og alle elevers rett til en god offentlig skole er en sterk sosialt, demokratisk og kulturelt forankret verdi. Samtidig vet vi at det å lykkes med inkludering og det å skape inkluderende undervisning i skolen, er en kontinuerlig utfordring.

Hvordan kan barnehagepersonalets oppmerksomhet mot egne kroppslige og estetiske tegn være en inngang til å (be)gripe og la seg berøre av barnas uartikulerte perspektiver?

Både i Norge og andre nordiske land har det blitt vist til ideologiske taktskifter i utdanningssystemet, der mål om inkludering må vike for kravet om en mer kunnskapseffektiv skole. Vi vet lite om hvordan spesialpedagoger erfarer arbeidet sitt stilt overfor disse endringene.

Denne artikkelen mener  læremidlene i samfunnskunnskap har mer fokus på  å lære innvandrere om  justisforvaltningen i Norge, enn hva det vil si å være en samfunnsengasjert medborger.

Lærere i denne studien hevder at det kan være riktigst å benytte betegnelsen en «flerkulturell skole» fremfor mangfoldsskole inntil begrepsbruken er mer bevisst.

I den nye staten Norge, som ikke lenger var styrt av en eneveldig konge, skulle folkeopplysning og skole skape samhold, lojalitet, orden og kontroll. Middelet var å bli norske sammen. Denne historien har stygge sider, som fornorskingen av samene. Spørsmålet er om vi er i ferd med å begå liknende stygge overgrep igjen, og spørsmålet er om eliten igjen – eller fortsatt – ikke er villig til å risikere noe i møtet med de andre.

Korleis konstruere ein skule som også fungerer for elevar som tradisjonelt strevar?