Alle artikler

Med noen matematiske nøkkelfakta i skolesekken blir de første regnestykkene enklere å håndtere.

Matematikk-lærere har kanskje aldri løst noen store miljøutfordringer, kreftgåter eller energikriser. Men de utdanner de som skal gjøre det.

Å lære å telle er en prosess som består av flere faser. Ulike forskningsmetoder avslører hvor mye små barn egentlig skjønner av tallrekken.

Resonnering og argumentasjon er et av kjerneelementene i ny læreplan (LK20). Hvordan kan vi gjøre matematikkoppgaver rikere ved å legge inn krav om resonnering og argumentasjon?

I utdanning kommer det ofte nye trender som mange plutselig ser ut til å være opptatt av. På engelsk har man et eget navn for dette, “fads in education”, hvor “fad” kan oversettes med en intens og bred entusiasme for noe, gjerne ofte av kort varighet. Det beste norske ordet er kanskje “dille”? Det har vært mange slike i utdanning som læringsstiler, Hattie-feber, høysensitive barn, neuroeducation, minnetrening, multisensorisk trening og sikkert også en rekke andre.

Mye fokus har vært rettet mot forskningbaserte språk og lesetiltak i barnehage og skole. Det er imidlertid svært gode grunner til at vi også bør fokusere mer på matematikk. I disse dager starter vi en ny undersøkelse hvor fokuset er nettopp forskningsbasert matematikkundervisning.

I motsetning til forskning på leseferdigheter, har forskningsaktiviteten både internasjonalt og i Norge vært langt lavere når det gjelder matematikkferdigheter.