Alle artikler

Norske elevers leseferdigheter har i lang tid vært en kilde til bekymring. Mot en slik bakgrunn skulle en tro at lesing av skjønnlitteratur burde ha en sentral plass i skolen og i norskfaget.

Skoletrivsel er et komplisert fenomen, som påvirkes av forhold både i og utenfor skolen, og skoletrivsel kan inngå i komplekse kulturelle sammenhenger. Denne artikkelen ser på hva slags betydning forhold utenfor skolen har for ungdoms opplevelser av skolehverdagen.

Hvordan kan lærere gjennom lærerstøtte påvirke elevers selvregulerte læring i kroppsøving, både direkte, men også gjennom elevenes mestringsforventninger og målorienteringer?

Hva er viktig for at lærere på ungdomsskoler i byer skal ha en følelse av tilhørighet på jobben, og hvordan påvirker elev–lærer-relasjonen denne opplevelsen?

Ungdomstrinnet har i lang tid hatt en utfordring med å fremstå som meningsfullt og stimulerende for mange ungdommer. Det blir etterlyst en sterkere sammenheng mellom skolefaglige aktiviteter og ungdommenes egne interesser.

Hvordan opplever ungdomsskoleelevene selv gård–skole-opplæring, og hvordan kan dette bidra til å øke motivasjonen for den vanlige skolen?

Både i arbeids- og samfunnslivet har det i flere år vært uttrykt stor bekymring over at mange ungdommer ikke greier å gjennomføre det videregående utdanningsløpet, og da særlig innen yrkesfaglig utdanningsretning.

Elevbedrift regnes for å  gi økt motivasjon og læringsutbytte gjennom gjennom en praksisnær tilnærming til undervisning. Metodikken skal være spesielt god for elever med særlige behov. Hvordan organiserer lærere elevbedrifter for slike elever?