Alle artikler

I barnehagen har det uformelle hverdagslivet stor betydning for barns læring. Dette er et perspektiv som innebærer å kunne se et didaktisk potensial for læring i alle situasjoner i alle barnehagens rom, inkludert garderoben.

Hvordan kan vi forstå strategier for språkrevitalisering i samiske barnehager i lys av sosiokulturelle teorier om menneskelig læring?

Digital teknologi er en integrert del av de fleste barnehagebarns hverdagsliv i Norge i dag, men det kan se ut som barnehagebarn har mest erfaring med medieprodukter og medieinnhold laget av andre.

I denne studien analyseres en gruppe barnehagebarns samtale og språklige uttrykk i en fargeleggingsaktivitet med figurer fra et medieunivers eksemplifisert med legoverdenen Ninjago. Hensikten med studien er å undersøke barnas språklige redesign av Ninjago.

Hvilke overveielser bør ligge til grunn for valg av behandlingstilnærming for barnehagebarn som stammer?

Det anses i dag som nyttig at barn så tidlig som mulig blir faglig forberedt til skole og utdanning, slik at de kan klare seg i konkurransen i det globale kunnskapssamfunnet. Hvis dreiningen fortsetter i retning av en mer skoleforberedende tradisjon og mot prestasjonsbarnet, vil det påvirke pedagogrollen i møte med barns språklæring i barnehagen.

I norske barnehager består dagene hovedsakelig av ikke-planlagte og spontane aktiviteter som barna selv i stor grad velger å delta i. Hvordan kan spontane hverdagssamtaler mellom barn og barnehagelærere støtte og fremme tidlig litterasitet?

Hvilken sammenheng er det mellom barns ferdigheter i muntlig språk i førskolealder og de leseferdighetene de utvikler senere i utdanningsløpet? Forskere i denne artikkelen har analysert flere studier som har gått over flere år og har funnet flere klare sammenhenger mellom talespråklige ferdigheter, ordavkoding og leseforståelse.