Alle artikler

Det å tenke nytt om inkludering må først og fremst innebære en forståelse av mangfoldige måter å være i verden på, og ta inn at det ikke finnes en standard måte man kan være i, gjøre i eller føle fellesskap og tilhørighet.

En kvalitativ studie om barn og ansattes perspektiver på å fremme inkludering av alle barn i barnehagen.

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

I kva grad og på kva måte får barn delta i forsking som omhandlar dei sjølve og deira kvardag?

Hver dag starter et titalls mennesker et soningsforløp i et av Norges fengsel. Tap av frihet betyr imidlertid ikke tap av rettigheter. Dette gjelder også i skolesammenheng, og derfor tilbys innsatte i norske fengsel opplæring både på grunnskole- og videregående skolenivå.

Overgangen fra skole til arbeidsliv er en særdeles sårbar fase for unge voksne med utviklingshemming, og mange blir stående utenfor arbeidslivet. Jobbspesialister har en særegen posisjon i denne overgangen.

Hvordan forstår mødre til barn med vedtak om spesialundervisning seg selv i overgangene fra barnehage til videregående skole?

Forskning på PP-tjenestens sakkyndige vurderinger tyder på en individrettet sakkyndighetspraksis. Her legges vekten på å kategorisere elevens vansker i diagnoser, som igjen legges til grunn for en forståelse og vurdering av elevens behov.

Problemstillinga i denne artikkelen er korleis hjelpetiltaka lærarassistent og spesialklasse fungerer når det gjeld å oppnå utdanningskompetanse – både frå vidaregåande og høgre utdanning.

For å fremstå som «normale» utspiller mange jenter/ kvinner med en autismespektertilstand (AST) overflatisk, sosial atferd – kjent som sosial kamuflering. I denne oversiktsartikkelen er funn fra ulike forskningsartikler om kamufleringsatferd, særlig hos jenter/ kvinner med AST, systematisk gjennomgått og oppsummert.

Trygderisiko blant menneske som har hatt særskild tilrettelegging i vidaregåande opplæring

Artikkelen tar for seg hvilke metoder som brukes for å studere forholdet mellom arv og miljø og dysleksi og avkoding, hovedfunn fra slike studier og eventuelle praktiske implikasjoner fra disse funnene.

I hvilken grad benytter helsestasjonstjenesten seg av kjent empiri om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykososiale vansker hos små barn?