Alle artikler

Denne artikkelen bygger på en masteroppgave i spesialpedagogikk der fem lærere er intervjuet om deres oppfatninger av hvordan det er å jobbe med elever med utagerende atferd.

Mange autister, som generelt utgjør en sosial minoritetsgruppe, opplever lav sosial status, misforståelser, sosial devaluering og avvisning. Slik kan kamufleringsatferd forstås som et forsøk på å verge seg mot fordommer og diskriminering.

En gjennomgang av tilgjengelig forskning om elever med Tourettes syndrom viser at disse elevene opplever mer mobbing enn sine medelever. Både trekk ved diagnosen og kunnskap og holdninger hos ansatte og medelever i skolen kan være årsaker til dette.

I denne artikkelen blir det drøftet hva som kan være grunnen til at det virker som om vold i skolen er et økende problem, og hva vi kan gjøre for å forebygge at elever utagerer.

Barn som har vært utsatt for traumer i sin oppvekst, vil av og til vise et reaksjonsmønster som kan være vanskelig å forstå for lærere og behandlere. I denne artikkelen forsøker forfatteren å vise hvordan vi ved hjelp av polyvagal-teorien kan få mer innsikt i hvorfor disse barna reagerer som de gjør.

Den tenkningen og forståelsen vi har når det gjelder barn og unge som strever i barnehage og skole, vil legge føringer for hvordan vi velger å arbeide med en inkluderende praksis. Forfatteren av denne artikkelen argumenterer for at det å streve med utvikling av en inkluderende praksis bør forstås i lys av grunnlagsproblemer heller enn holdningsproblemer.

Barn som opplever sykdom og død i familien, kan tåle mye hvis de voksne klarer å opprettholde trygghet og forutsigbarhet i hverdagen.

Den store forskjellen mellom skoler som lykkes, og de som mislykkes med inkludering, har ingen ting med elevsammensetningen å gjøre. Det handler om hvordan de ansatte på skolen tenker og snakker.

Når bør du varsle barnevernet, hvordan gjør du det og hva skjer da? Her får du svaret.

Hva er emosjonelle vansker, og hva kan pedagoger og andre voksne i skolen gjøre for barn med disse utfordringene?

Ungdom med en vanskelig oppvekst preget av rus og kriminalitet ser tilbake på ungdomsskolen. Generelt frikjenner de skolen for skyld i vanskene deres. Samtidig peker de på hvilke muligheter skolen, og da særlig enkeltlæreren, har til å gjøre en vanskelig hverdag lettere og fungere som en beskyttelse i en vanskelig ungdomstid.