Alle artikler

En kvalitativ studie om barn og ansattes perspektiver på å fremme inkludering av alle barn i barnehagen.

Helt siden 1960-tallet har det i Norge vært bred politisk enighet om at barn med nedsatt funksjonsevne skal gå i og ha tilgang til vanlig barnehage. Hvordan utspiller disse prinsippene og politikken seg, og hva kjennetegner samspillet mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagehverdagen?

Hvordan ser barnehagelærere på de spenningene som oppstår i forbindelse med integreringen av flyktningbarn i norske barnehager?

Det synes å være et kvalifikasjonskriterium for deltakelse i sorgpraksiser; et kriterium som ikke finnes når det gjelder andre sosiale praksiser barn deltar i som del av sin utvikling, som for eksempel å snakke for å lære språk.

Barnehagens sorgstøtte er en grunnleggende, nødvendig komponent i en helhetlig omsorg for det sørgende barnet. Da blir det et problem om sykdom og død ikke er legitime samtaletema i foreldresamarbeidskontrakten.

Barns uttrykk for hvem som er innenfor og utenfor i et barnefellesskap kan uttrykkes tydelig og direkte verbalt og/eller gjennom fysisk handling, men de kan også uttrykkes mer indirekte og fortolkende.

Små barn trenger forutsigbarhet og stabilitet i hverdagen for å trives og utfolde seg. Det betyr at hverdagslivet i barnehagen er det aller viktigste for ett- og toåringene.

Hvordan kan vi forstå strategier for språkrevitalisering i samiske barnehager i lys av sosiokulturelle teorier om menneskelig læring?

Hva kjennetegner barnehagelæreres oppfatninger av barneoppdragelse til foreldre med muslimsk bakgrunn, og hvordan påvirker dette barnehagelærernes arbeid med å lære barn regler og rutiner? Artikkelen baserer seg på intervjuer med pedagoger i en barnehage.

Barnehager er institusjoner med egne normer og rutiner. Når man som forelder har barn i barnehagen sosialiseres man inn i den lokale kulturen i barnehagen. Hvordan foregår slike prosesser, og har foreldrenes etniske og kulturelle bakgrunn betydning for hvordan de ansatte utøver sosialiseringsfunksjonen sin?

Hvordan danner barn sosiale relasjoner som vennskap og hvilken påvirkning har barnehagen på disse sosiale prosessene? Denne artikkelen belyser disse spørsmålene ved hjelp av en undersøkelse av samspillet blant 2-3-åringer i to norske barnehager.

Våre analyser viser at rundt tre prosent av alle barn født i årets siste kvartal får utsatt skolestart, og at en like stor andel av barna født i årets første kvartal får fremskutt skolestart. Kjønnsforskjellene er imidlertid store.