Alle artikler

Siden begynnelsen av 2000-tallet har norske myndigheter iverksatt områdesatsinger i utsatte byområder som et ledd i å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Hvordan relaterer områdesatsinger til læreres praksis i skolen?

I kva grad og på kva måte får barn delta i forsking som omhandlar dei sjølve og deira kvardag?

Når motstand mot rasisme integreres i hverdagens interaksjoner, utgjør det en form for allestedsnærværenhet som kan være mer potent enn de fleste former for politisk mobilisering og offentlige tiltak.

Korleis vi kan tilpasse ferdigheitssida i samfunnskunnskap betre til alle elevar, slik at ferdigheitskrava vert forstått og elevane får rettleiing i å finne meiningsfulle deltakingsformer i eigne samfunnsliv?

I etterkant av Alta-konflikten har det vært en økende interesse for å revitalisere Norges samiske språk og kultur. Samiske perspektiver, kunnskaper og praksiser har likevel vært en ubetydelig del av det norske utdanningssystemet, og det samiske folket har hatt en vanskelig posisjon.

Hvordan håndterer og forholder mennesker seg til myndigheters krav og kommunikasjon med hensikten å regulere det sosiale samspillet og atferdsmønstre i offentlige rom?

Vår tid, som kan defineres gjennom den globale kampen for å bevare planeten, det nylige møtet med den livstruende covid-19-pandemien og en økning i antall autokratier, har tydelig vist at demokrati og internasjonal diplomatisk kommunikasjon er avgjørende.

Står en stadig økende elevsentrering av bærekraftundervisningen i fare for å utdanne medborgere med ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap til å skape endring?

Vi trenger å utvikle kritisk teori som makter å problematisere dynamikken i den digitale tilstanden vi lever i.

Norske kommuner har et ansvar for å fremme helse og trivsel blant barn og unge. Derfor har kommunene behov for mer kunnskap om hvordan fremme psykisk helse i den unge befolkningen. Kommunale ledere kan ha en nøkkelrolle i dette arbeidet.