Alle artikler

Pedagoger lykkes ikke alltid med å skape læringsmiljøer som fremmer elevers læring, sosiale og personlige utvikling. Flere skoler i norske kommuner har for å håndtere denne utfordringen etablert innsatsteam som et lavterskeltilbud.

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Problematisk skolefravær representerer ofte en kompleks utfordring, hvor det er en sammenheng mellom individuelle og miljømessige faktorer. En grundig kartlegging av disse faktorene er derfor avgjørende for å utforme tiltak som er meningsfulle og effektive for den enkelte elev.

Samarbeidet mellom foreldre og skule er eit viktig tema innan pedagogisk psykologi og har potensielle implikasjonar for organiseringa av tenestetilbodet for familiar for barn med autismespekterforstyrringar.

Hver dag starter et titalls mennesker et soningsforløp i et av Norges fengsel. Tap av frihet betyr imidlertid ikke tap av rettigheter. Dette gjelder også i skolesammenheng, og derfor tilbys innsatte i norske fengsel opplæring både på grunnskole- og videregående skolenivå.

Definisjoner på inkludering synes å variere avhengig av sammenhengen det blir diskutert. Dette kan ses både som begrepets styrke og svakhet.

Elever som strever med skolevegring, utgjør ikke en homogen gruppe. Til felles har de at de engster seg for å være på skolen, og ofte blir sittende hjemme over måneder og år uten undervisningstilbud. Er det kjønnsforskjeller innad i denne elevgruppen med hensyn til hvordan de møtes av hjelpeapparatet?

Det er påvist svakheter i barnevernets kunnskapsgrunnlag så vel som i den praktiske utøvelsen. Det blir ofte ikke gjennomført samtaler med barn, og kvaliteten er vekslende. Denne studien undersøker hvordan utøvere i det kommunale barnevernet går fram når de lytter til barns erfaringer.

Det å ha psykososiale vansker eller generelle lærevansker har store konsekvenser for seinere livsløp. Mange lever allerede i tjueåra i en avhengig posisjon i økonomisk forstand.

I hvilken grad benytter helsestasjonstjenesten seg av kjent empiri om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykososiale vansker hos små barn?