Alle artikler

Gutter i ungdomsskolen får to uker med intensiv læringscamp i sommerferien. Deretter oppfølging på mentorsentre i halvannet år. Slik får de en mulighet til å til å lykkes bedre faglig og sosialt.

Denne artikkelen tar for seg en studie basert på selvrapportering der 691 elever, hvorav 369 jenter og 322 gutter, fra åttende til tiende klassetrinn har svart på en nettbasert spørreundersøkelse. Funnene blir drøftet i lys av tidligere forskning og Bourdieus teori om sosial og kulturell kapital.

Det å ha lav sosioøkonomisk status kan være et hinder for inkludering. Når barn har tilleggsvansker, vil risikoen for problemer i relasjon til andre elever og lærere bli langt større. En omfattende spørreundersøkelse har tatt for seg sosialt sårbare barn og delt dem i fire kategorier: barn med foreldre som er rusmisbrukere, som har psykiske problemer, flyktningbarn og barnevernsklienter.

Arbeiderklasselever har klart dårligere læringsresultater enn middelklasseelever. Muligheter til sosial mobilitet gjennom dagens skole er tenkt positivt, men kan for flere elever også oppleves negativt, fordi det kan bety nedvurdering av eget oppvekstmiljø. Spesielt arbeiderklasseelever ønsker en mer praktisk opplæring, helst utenfor skolen. Kanskje vi trenger et nytt konsept, en «restart», for ungdomsskoleopplæringen.

Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille en stadig større rolle utover i ungdomstrinnet. Slik sett kan man stille spørsmål ved den sterke vektleggingen av småbarnsfasen for å redusere sosial ulikhet i skolen.