Alle artikler

Til tross for reformer, satsinger og ulike initiativ for forskningsformidling så brukes fortsatt forskning i liten grad av praktikere i skolen. Utfordringen blir derfor å finne fram til hva slags forskning som kan gi mening for lærerne, og hvordan de kan anvende den i sin praktiske hverdag.

Den tradisjonelle skoleeksamen har fulgt med skolen i alle år. I det politiske ordskiftet synes man å være opphengt i eksamens sertifiseringsrolle, og lite opptatt av eksamens roller i styringen av utdanningssystemet og i å støtte lærernes undervisnings- og vurderingspraksis. Men har en flere hundre år gammel eksamensordning livets rett i 2023?

Mestringstro er noe man gjerne ser på som en individuell egenskap. Men etter hvert har man sett at den kollektive mestringstroen hos lærere kan være en enda viktigere faktor og forklare hvorfor noen skoler lykkes bedre enn andre.

Tanken om den aktive eleven, som selv bygger opp sin kunnskap, er ikke en ny idé. En gjennomgang av læreplanene fra de siste 100 årene viser hvordan målet har vært det samme, selv om begrepene har endret seg underveis.

Nettbaserte ressurser kan være et rimelig og fleksibelt utgangspunkt for profesjonsfaglig utviklingsarbeid. En forutsetning for at dette skal fungere, er at nettressursen tilfredsstiller visse kvalitetskrav, men like viktig er det at skolen er i stand til å tilpasse bruken til sine lokale behov.

Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.

Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 er påfallende vag med hensyn til hvordan skolen skal ledes. Risikoen er at man ikke vil klare å løsrive seg fra tradisjonelle autoritære ledelsesformer som kan bremse utviklingen mot et ansattdrevet utviklingsarbeid.

Den omvende undervisninga kan frigjera tid i klasserommet og gi lærarane eit større handlingsrom for å leggja til rette for ei elevsentrert undervisning. Ein studie tar for seg erfaringane til lærarar som har prøvd dette ut over tid.

Det er politiske forventninger om at lærere skal samarbeide kollektivt om skoleutvikling. Men dette samarbeidet kan være både utfordrende og tidkrevende.

En studie har undersøkt hvordan lærere og rektorer arbeider for å støtte elevers psykiske helse gjennom skolens praksis. Deltakerne i undersøkelsen etterspør ikke først og fremst mer kompetanse på psykisk helse, men heller godt tverrfaglig samarbeid og støtte fra andre profesjonelle.

Når skolestarterne spent rusler inn skoleporten for første gang, har de med seg en rekke erfaringer med skriftspråket fra sine barnehageår. Ved å la elevene få skrive fra skolestart anerkjenner skolen skolestarternes erfaringer og bygger videre på disse.

En lærerspesialist skal være faglig oppdatert og bidra til økt kompetanse på egen skole. Men ikke alle er like komfortable med å ha rollen både som kollega og veileder. Derfor har man ønsket å finne ut hvordan lærerspesialistene kan styrkes i rollen sin som endringsagenter på skolene.

Skolens kjernevirksomhet er løst koblet til skolens formelle ledelsesstruktur. Det gjør at den skiller seg fra organisasjoner som i større grad kan styres gjennom relativt klare mål, forutsigbare prosedyrer og mer entydige forhold mellom årsak og virkning. Dermed blir også lederrollen ulik den man finner i de fleste andre organisasjoner.

Myndighetene har i liten grad vært opptatt av spørsmål om læring i skoler med fådelt ordning, og ingen av læreplanene har viet fådeltskolepedagogikk særlig oppmerksomhet. Samtidig ser man at fådelte skoler er og vil være en nødvendig del av en desentralisert skolestruktur. Opphevingen av klassedelingsreglene kan være en anledning til å undersøke nærmere hvilke fordeler aldersblandede grupper kan ha for barns læring.

Obligatoriske partnerskapsavtaler er nå innført i norsk lærerutdanning. Ideen bak partnerskap blir belyst, og tre norske partnerskapsprosjekter blir beskrevet og vurdert med hensyn til kvalitet.

I en studie analyseres og spores læreres kunnskapsutvikling gjennom samtaler med utgangspunkt i elevtekster fra ulike fag. Studien ser på sammenhengen mellom lærernes kunnskapsutvikling og forskernes involvering, og den undersøker skoleledelsens arbeid med å institusjonalisere ny kunnskap og nye praksisformer på skolen.