Alle artikler

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

Hva kjennetegner velkomstarrangementet for førsteklassingene, og hvilke intensjoner synes å ligge bak gjennomføringen?

Det kan se ut til at barn i hovedsak ser på lek som sin egen aktivitet. Mange barn, både i barnehage og skole, opplever at de voksne sjelden deltar aktivt i lek. Det er heller ikke alle barn som ønsker voksne velkommen inn som deltakere i leken. Like fullt påvirkes barns lek av hvordan den blir oppfattet og gitt rom for av ansatte i barnehage og skole.

De fleste barn opplever sannsynligvis overgangen barnehage–skole som spennende og er fylt av forventninger. For andre kan den også representere et kritisk punkt i deres liv. Ikke minst kan dette gjelde for barn med særskilte behov.

Det har gått over 20 år siden seksårsreformen hadde sin inntreden i norsk skole. Samfunnsdebatten preges fortsatt av om samarbeidet i overgangen mellom barnehage og skole er god nok.

Våre analyser viser at rundt tre prosent av alle barn født i årets siste kvartal får utsatt skolestart, og at en like stor andel av barna født i årets første kvartal får fremskutt skolestart. Kjønnsforskjellene er imidlertid store.

I prosessen med implementering av den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen, har vi registrert at det eksisterer frustrasjoner hos faglærerne i musikk, forming og drama knyttet til faglig identitet og rollen som barnehagelærerutdanner.

Hvordan prioriterer pedagogiske ledere, førsteklasselærere og sfo-ledere tiltak som skal gi barn gode overganger og opplevelse av sammenheng mellom barnehage og skole?