Alle artikler

Randomiserte forsøk er en forskningsmetode som kan avdekke sannsynlige årsaksforklaringer, og dermed si om tiltak virker eller ikke. To større forskningsprosjekter bruker denne metoden for å avdekke hvilken effekt lærertetthet har på elevenes læring.

En kritisk gjennomgang av John Hatties forskning og metoder viser at man bør være varsom med å kun basere seg på hans konklusjoner om hva som kjennetegner god undervisning. I forsøket på å gjøre læring synlig går viktige nyanser tapt, og hans bidrag er i stor grad preget av et bestemt syn på hva læring er og skal være.

Dersom demokratiforståelsen i skolens formålsparagraf ikke er i samsvar med kunnskapspolitikken som føres, vil dette kunne ha konsekvenser for idealet om medborgerskap og utformingen av det fremtidige demokratiet.

Lærerstudenter har behov for å tilegne seg vitenskapelige kunnskaper som senere vil kunne gjøre dem i stand til å møte konflikter og håndtere problemer på en god måte. Et viktig spørsmål er hva slags vitenskapsforståelser som er i spill i lærerutdanningen og hva som kan gjøres for å skape et felles vitenskapelig fundament for de kommende profesjonsutøverne.

Lærere opplever en stor grad av stress og utmattelse, men rapporterer samtidig om en høy grad av trivsel og engasjement i arbeidet. Arbeidsmiljøet lærerne møter, varierer sterkt fra skole til skole, og er med på å bestemme lærerens trivsel og mestringsforventninger.

En utredning viser at de fleste lærere bruker et annet repertoar av arbeidsmetoder når de underviser fellesfagklasser i yrkesfag enn det de bruker i studiespesialiserende klasser. Yrkesretting kan øke gjennomføringsgraden når en dyktig lærer klarer å gjøre undervisningen relevant. Men med mislykkede forsøk på yrkesretting risikerer man bare å gjøre vondt verre for de svakeste elevene.

Lærerprofesjonen mister sin autoritet ved at skolens form og innhold i tiltakende grad styres og utvikles etter en agenda gitt utenfra. Ved hjelp av to modeller illustreres utfallet av ytrestyrt utvikling av skolen, og det blir skissert hvordan en ny indrestyrt arbeidsmodell kan etableres.

De nasjonale lederprogrammene i Sverige og Norge blir sammenlignet ved hjelp av et forskningsbasert internasjonalt rammeverk for hva som kjennetegner god ledelse. Målet er å undersøke om og i hvilken grad de nordiske programmene er influert av internasjonal forskning om profesjonsutvikling av skoleledere. Noen områder for videreutvikling av de nordiske lederprogrammene blir foreslått.

Det forventes at lærere bryr seg om lærerpraksisens kjerneverdier. Det mangler noe ved deres rolleforståelse dersom de er personlig likegyldig til vilkårene for utdannelse. Men på hvilken måte er forståelsen ufullstendig i slike tilfeller?

Det er en generell oppfatning at læreryrkets status har falt. En undersøkelse viser imidlertid at læreren ikke nødvendigvis har lavere status enn andre yrkesgrupper innenfor samme utdanningsnivå. Og når det gjelder utdanningsspørsmål, nyter lærerne større tillit enn både rektorer, utdanningsforskere og lokalpolitikere.

Da Kunnskapsløftet ble introdusert, fikk læringsutbytte som begrep og fenomen en fremtredende rolle i grunnopplæringen. Men forskning viser at det fins ulikheter mellom læreres, forskeres og politikeres forståelse av læringsutbytte. Dette har konsekvenser for pedagogiske og utdanningspolitiske prioriteringer og beslutninger.

Djupedals-utvalget hadde til oppgave å foreslå tiltak for et trygt psykososialt skolemiljø. Et av tiltakene var at normkritiske perspektiver skulle innarbeides på alle nivåer i utdanningsløpet. I denne artikkelen diskuteres hva slike perspektiver innebærer og hvordan de kan anvendes i skolen, blant annet i arbeidet med demokrati og kritisk tenkning.

Lærere bruker i liten grad pedagogisk litteratur til faglig oppdatering og som hjelp ved skolehverdagens utfordringer. Kan det hende at den pedagogiske litteraturen i for liten grad henvender seg til den praktiserende lærer?

Norske politikere er enige om at barnehagens pedagogikk skal være utforskende, ha stort rom for barnets egne initiativ og være basert på lek som tilnærming til læring. Denne tverrpolitiske enigheten er nedfelt i lov om barnehager, i rammeplaner og forskrifter. Likevel introduseres stadig flere av skolens arbeidsmåter, som ikke er lekbaserte, i barnehagene. Utviklingen skjer i all hovedsak på skolens premisser, ikke på barnehagens.

En kvalitativ casestudie undersøker hvorfor fem nyutdannede lærere har valgt å slutte som lærere. En fraværende ledelse, manglende veiledning og en utdanning som ikke forbereder godt nok til lærerrollen, er noen av de viktige årsakene til at de sluttet som lærere.

FoU-prosjektet som her presenteres, skal gi et bedre grunnlag for å vite hva som kan gjøres i skolen for å fremme barns og unges psykiske helse, og hvordan skolene kan drive utviklingsarbeid for å skape god praksis på dette feltet. Når man setter i gang slike utviklingsprosesser, er det vanlig at man legger mer vekt på hva det bør jobbes med enn på hvordan det bør jobbes. Dette ender lett opp med prosjekter der praten går, mens den praktiske gjennomføring går i stå.

Nye vurderingsverktøy som ble innført som en del av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, har bidratt til å endre måten skolen blir styrt på. Resultatstyringen kan sies å ha en dobbel funksjon; den skal bidra til kontroll av elevenes prestasjoner, samt læring og utvikling av praksis på alle nivåer i skolesystemet. En slik dobbel funksjon byr imidlertid på en rekke utfordringer.

Større oppmerksomhet på elevenes resultater har bidratt til krav om endringer i skole og lærerutdanning. En forskningskartlegging viser at mange mener det er på tide å utfordre den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskoler.

I en landsdekkende undersøkelse har man ønsket å finne ut hvem biologilærerne er og hvordan de driver undervisningen sin. Det viser seg at den gjennomsnittlige biologilæreren er høyt utdannet, har god faglig bakgrunn i biologi, men kunne hatt behov for mer biologididaktikk i sin utdanning.

En systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning konkluderer med at det ikke er mulig å finne noen effekt av prestasjonslønn til lærere på elevenes læringsutbytte. Det er derfor nødvendig å finne andre tiltak for å motivere lærere til å bli i jobben. Mulighet for profesjonsutvikling, en meningsfull arbeidsdag og opplevelsen av å bidra til kunnskapsutvikling, kan være viktige faktorer.