Alle artikler

Selv om referansen til «den ondsinnede» mobberen ikke lenger er i bruk, preges fortsatt skolen av negative og stigmatiserende beskrivelser av elever som mobber andre. Slike holdninger kan være et hinder i arbeidet med å begrense mobbing i skolen.

Begreper som omhandler negative sider ved menneskelig erfaring, fylles med stadig mer omfattende innhold. En negativ effekt kan være at vi mister evnen til å skille mellom fenomener som bør holdes atskilt.

Når man setter i gang rehabiliterende tiltak for mobbeutsatte og deres familier, er det viktig å ikke glemme at også andre kan sitte igjen med traumer, for eksempel mobberen og dennes familie. Det er også viktig å se at problemløsning og rehabilitering noen ganger kan bli to sider av samme sak.

I Norge har politikerne bestemt at vi skal ha nulltoleranse for mobbing i skolen, og det er bred oppslutning om et manifest mot mobbing. Likevel viser tall fra Elevundersøkelsen i 2013 at så mange som 60.000 norske barn og unge rapporterte at de mobbes daglig eller ukentlig. Bare 11 prosent av disse elevene sier at skolen har gjort mye for å hjelpe dem. Når det gjelder mobbing ser det altså ut til å være sprik mellom idealer og realiteter.