Alle artikler

Alle former for mobbing i skolen øker, og skolens tiltak hjelper ikke. Kronikkforfatterne kommer med forslag til hva skolene kan gjøre.

Konsekvensene av for korte og ikke hyppige nok pauser er dårligere læring, dårligere fokus og dårligere motivasjon hos elevene, skriver Hedda Helene Berntsen.

DEBATT: Det er ikke et poeng for meg å legge skylden for barns tilstand på skjermbruk, men skjermbruken styrker i hvert fall ikke tilstedeværelsen mellom mennesker.

Vi ønsker at barna våre skal oppleve skoledager fulle av glede, mestring og læring. De skal vokse faglig, utvikle en kritisk sans og danne vennskapsbånd. Men erkjenner vi samtidig at skolen har en helt enorm skyggeside? Skolegang handler mye om smerte.

Barn som har opplevd traumatiske hendelser kan få psykiske problemer. Hvordan skal skolene, barnehagene og fritidsaktivitetene ta dem imot?

KRONIKK: Bekymring rundt barns skjermbruk trenger nyanseringer.

KRONIKK: Det er kjent at ruspasienter med generelle lærevansker har flere tilbakefall til rus og i større grad avbryter behandlingen. Likevel viser ny norsk forskning at mange pasienter med rusmiddelavhengighet har gått gjennom årevis av behandling og oppfølging uten å få en diagnose for sine lærevansker eller psykiske utviklingshemming.

Avgjerder som gjeld omsorg for barn krev grunnleggjande kunnskap både om kva som påverkar barns utvikling, og om kva for menneskelege og samfunnsmessige konsekvensar oppveksten vi tilbyr barna har.

Vi må slutte å snakke om psykiske helsevanskar, og heller snakke om korleis vi skal legge til rette for god psykisk helse. Kjensler som stress og uro er av det gode, for dei hjelper oss til eit rikare kjensleliv.

Kunnskapen som dominerer dagens ordskifte fokuserer på symptomer og ikke personer.