Alle artikler

Alle former for mobbing i skolen øker, og skolens tiltak hjelper ikke. Kronikkforfatterne kommer med forslag til hva skolene kan gjøre.

Debatt: Friminuttene er altfor viktige til å overlates til Snapchat. Det er på høy tid å innføre et nasjonalt mobilforbud i skolen.

Debatt: Så ofte vi kan bør elevar få lov å vere aktive i læringa si og sjølv få vere med å bestemme korleis dei skal lære.

KRONIKK: Barn som sier at mobbing er det verste de har opplevd, har veldig like plager som barn som har opplevd vold i familien. Det gjelder både antall plager de har og hvilke typer plager.

Konsekvensene av for korte og ikke hyppige nok pauser er dårligere læring, dårligere fokus og dårligere motivasjon hos elevene, skriver Hedda Helene Berntsen.

DEBATT: Det er ikke et poeng for meg å legge skylden for barns tilstand på skjermbruk, men skjermbruken styrker i hvert fall ikke tilstedeværelsen mellom mennesker.

Vi ønsker at barna våre skal oppleve skoledager fulle av glede, mestring og læring. De skal vokse faglig, utvikle en kritisk sans og danne vennskapsbånd. Men erkjenner vi samtidig at skolen har en helt enorm skyggeside? Skolegang handler mye om smerte.

Barn som har opplevd traumatiske hendelser kan få psykiske problemer. Hvordan skal skolene, barnehagene og fritidsaktivitetene ta dem imot?

KRONIKK: Bekymring rundt barns skjermbruk trenger nyanseringer.

KRONIKK: Trøst er et av pedagogikkens suverent mest vesentlige grep og begrep. Men hvorfor blir det ikke gitt noen synlig oppmerksomhet i forskning eller utdanning?

KRONIKK: Det er kjent at ruspasienter med generelle lærevansker har flere tilbakefall til rus og i større grad avbryter behandlingen. Likevel viser ny norsk forskning at mange pasienter med rusmiddelavhengighet har gått gjennom årevis av behandling og oppfølging uten å få en diagnose for sine lærevansker eller psykiske utviklingshemming.

Avgjerder som gjeld omsorg for barn krev grunnleggjande kunnskap både om kva som påverkar barns utvikling, og om kva for menneskelege og samfunnsmessige konsekvensar oppveksten vi tilbyr barna har.

Vi må slutte å snakke om psykiske helsevanskar, og heller snakke om korleis vi skal legge til rette for god psykisk helse. Kjensler som stress og uro er av det gode, for dei hjelper oss til eit rikare kjensleliv.

Kunnskapen som dominerer dagens ordskifte fokuserer på symptomer og ikke personer.

Tok mindre utdanning og endte opp med lavere inntekt som voksne.

For ca eit år sidan skreiv eg kronikken «Ti råd for å gi høgsensitive barn ein betre kvardag». Denne vart mykje delt på sosiale medier og vart den tredje mest leste saka i Utdanningsnytt i 2016. Eg har fått mange tilbakemeldingar og det har gleda meg å høyre at folk har opplevd teksta nyttig! Nokre har referert til kronikken i eigne tekster og vore skeptiske. Det er heilt greit. Vi treng ulike syn og drøftingar for å få fram best mogleg kunnskap og praksis i kvardagen.

- Barn og unges psykiske helseplager øker. Viljen til å se problemet i lys av prestasjonspresset i skolen synes fraværende.