Alle artikler

De fleste tiltak mot skolevegring settes i gang først når fraværet er blitt et alvorlig problem. Gjennom å bruke en tredelt modell som tydeliggjør behovet for tidlig intervensjon, vil man kunne hjelpe den unge før problemet har utviklet seg for langt.

Denne artikkelen handler om tiltak mot skolevegring og bygger på en intervjustudie av fire elever som alle strever med dette. Elevene har alle erfart at det har vært igangsatt mange tiltak, men de har ulike opplevelser av hvor vellykkede disse har vært.

En uklar paragraf i opplæringsloven gjør det mulig å frita sårbare elever for opplæringsplikten, uten at det straks blir satt inn alternative tiltak. Rektorer og ansatte i PP-tjenesten er intervjuet om ulike kommuners håndtering av lovverket.

Det finnes mange grunner til at noen elever velger ikke å møte opp på skolen. Derfor er det også mange ulike tiltak som må vurderes når man skal prøve å få eleven tilbake til skolen og undervisningen.

Noen elever opplever kravene om å prestere og nå resultatmål i de enkelte fagene som så vanskelig at de utvikler angst og depresjon. Forfatterne av denne artikkelen etterlyser at man heller bør fokusere mer på nyere forskning som har et mer helhetlig syn på barnet og viktigheten av relasjonelle faktorer. Elevene trenger å bli sett for den de er, ikke bare for det de kan.

Hvordan opplever foreldre til barn som har vært hjemme fra skolen flere år møtet med skolen? Denne artikkelen viser at de foresatte opplever at skolen legger ansvaret på dem, og at det stilles spørsmål ved deres omsorgsevne.