Alle artikler

Den første av to artikler om en sterkt grensebrytende og marginalisert gutt ble presentert i Spesialpedagogikk nr. 5 i 2014. Den omhandlet et FOU-prosjekt, en casestudie og problematiserte skolen og hjelpesystemenes praksis overfor denne gutten i perioden fra første til medio åttende klasse. I denne artikkelen drøfter og belyser artikkelforfatteren prosessen og arbeidet med å bringe eleven i læringsposisjon. Tidsspennet er fra åttende klasse og ut andre året i videregående skole.

Denne artikkelen fokuserer på utfordringer og muligheter i planlegging og samarbeid om overgang for barn med spesialpedagogiske behov. Samarbeid og kunnskapsoverføring mellom barnehage og skole er nødvendig for et godt læringsutbytte og en trygg hverdag både for barn og foreldre. Ofte er det også behov for omfattende fysisk tilrettelegging, noe som må planlegges i god tid før skolestart.

Denne artikkelen belyser og drøfter den konfliktfylte skolehistorien til en elev med sterkt grensebrytende og marginaliserende atferd. Moren til gutten det her handler om, er fortvilet over at hennes sønn gjennom hele skoleløpet kun blir tilbudt «mer av det samme», istedenfor et mer tilpasset metodisk opplegg. Artikkelen tar for seg tidsspennet fra første til medio åttende klasse.

Skolen har ansvar for at barn med dysleksi får en tilpasset opplæring – i praksis er det ofte mødrene som må føre kampen. Uoversiktlige og foranderlige diagnoser lar eleven stå i en uavklart situasjon, som ofte bare blir mer kompleks ettersom foreldrene med få ressurser prøver å kompensere. En løsning vil være å bedre kommunikasjonen med skolen og lage bedre retningslinjer for rettighetene til foresatte og elever.