Alle artikler

Børns viden om leg som sjov kan styrke det legende og børnecentrerede i den nordiske pædagogfaglighed.

Denne studien viser det menneskelege aspektet i lærargjerninga i møte med elevar i naturen. Leiarskapet er nakent, friluftslivslæraren står meir åleine i avgjerdene sine, rommet for å feile og meistre blir tydeleg.

Med innføringa av dei tre tverrfaglege temaa set Kunnskapsløftet 2020 danningsoppdraget i samanheng med dei store utfordringane vi som samfunn står overfor. Det er eit viktig grep i læreplanen, men det må følgjast opp med å gje danningsoppdraget eit meir definert innhald.

Gutter som skolens tapere er blitt en dominerende fortelling gjennom mange år og gjentas nok en gang gjennom Stoltenbergutvalgets rapport om kjønnsforskjellene i skolen. Fortellingen bygger på en dikotomisk kjønnsforståelse og ikke en forståelse av at kjønn er mangfoldig og konstrueres kontinuerlig i kulturelle, sosiale og språklige sammenhenger.

Både i Norge og andre nordiske land har det blitt vist til ideologiske taktskifter i utdanningssystemet, der mål om inkludering må vike for kravet om en mer kunnskapseffektiv skole. Vi vet lite om hvordan spesialpedagoger erfarer arbeidet sitt stilt overfor disse endringene.

Hvordan danner barn sosiale relasjoner som vennskap og hvilken påvirkning har barnehagen på disse sosiale prosessene? Denne artikkelen belyser disse spørsmålene ved hjelp av en undersøkelse av samspillet blant 2-3-åringer i to norske barnehager.

Denne artikkelen antyder at unge søker tilknytning gjennom grupper og det kollektive, heller enn det å frigjøre seg. Kanskje bør det utvikles en tenkning om tilknytning snarere enn individualisering?