Alle artikler

Meningen med å la elevene ta initiativ ved å rekke opp hånden var opprinnelig en metode for å aktivisere alle i arbeidet med lærestoffet gjennom samtale. Slik fungerer det ikke i dag. Vi må derfor finne andre måter å fordele ordet på.

Gode profesjonsetiske avgjørelser er avhengige av at læreren ikke blir sittende alene med sine valg basert på egne erfaringer, men får anledning til å utvikle seg gjennom å analysere og diskutere slike problemstillinger i fellesskap.

Seksuell trakassering er blitt svært vanlig i skolen, og for unge som utsettes for dette, kan det være en stor belastning. Gjennom å ta slike hendelser på alvor og bruke dem aktivt i undervisningen kan man bidra både til å bedre skolemiljøet og legge grunnen for demokratiske holdninger hos elevene.

Anerkjennelse er menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Det å bli anerkjent i skolen er derfor avgjørende for barns faglige og sosiale læring.

Den enkelte elev har en rekke særegne egenskaper og kompetanser. Det samme kan man si om en klasse. Ved å lære seg å iaktta hva klassen som helhet kan sammen, og hvilke egenskaper den trenger å utvikle, vil det å drive tilpasset opplæring kunne få et nytt innhold.

Lærerens design for undervisning bygger på nedarvede tradisjoner, men får sin endelige form og sitt særpreg gjennom lærerens valg i møte med elevene. To caser viser hvordan design-begrepet kan brukes til å avdekke sårbare sider ved gjennomtenkte undervisningsopplegg.

Elevene ønsker at læreren skal se bak fasaden og se dem «slik de er». Men hva er det egentlig læreren skal se etter? Kanskje elevens behov ikke er å bli sett slik de er, men heller bli anerkjent for «det de vil være».

Læraren har stor påverkingskraft gjennom sin veremåte. Samvær med læraren medfører såleis både modell-læring og normativ læring for elevane. Arbeidet med psykisk helsefremming i skulen må ta dette som utgangspunkt.

Einsidig fokus på studentane sine vurderingar kan fort gje eit skeivt bilete av undervisningspraksis i høgare utdanning. Ønskjer vi eit meir heilskapleg bilete av utdanninga, må vi også lytte til undervisarane sine stemmer.

Vi trenger gymlærere som brenner for idretten og formidler gode tekniske øvingsbilder, men dette er ikke tilstrekkelig. En kroppsøvingslærer må samtidig kunne ta et oppgjør med fagets instrumentelle idrettspraksis og dreie faget mot en mer helhetlig faglig og pedagogisk danningstenkning.

Elever i skolen skal lære å samtale og trenger en samtalekultur som er gjensidig og støttende. Men det er ikke tilstrekkelig at elevene prater, samtalene skal også ha en retning og hensikt. Det krever planlegging og ledelse fra lærerens side.

Barn trenger å kjenne at voksne passer på, hjelper til og bryr seg. Det gjelder også barn i skolen. Derfor må læreren ikke bare ta ansvar for selve undervisningen, men også for omsorgen og kvaliteten på relasjonene.

For elever med samspills- og atferdsvansker er skolen i et livsløpsperspektiv den viktigste sosiale institusjonen for enten integrasjon eller marginalisering i samfunnslivet. Derfor må lærere ha inngående teoretisk kunnskap om samspills- og atferdsvansker. Det dreier seg om å bedre lærerens handlingskompetanse og evne til å bruke skjønn i nye og uforutsette situasjoner.

Dagens skole tenderer mot å legge vekt på det målbare, samtidig som man nedprioriterer følelser og sosiale relasjoner. Her rettes søkelyset mot undervisningens estetiske dimensjon: å erkjenne gjennom sansemessig opplevelse der følelsene spiller en sentral rolle. Det estetiske rommer en helhetsforståelse av det å være menneske og kan være et alternativ til en mer ferdighetsorientert pedagogikk.

En analyse av internasjonal forskning viser at sosial støtte og følelse av tilhørighet er viktig for elevers motivasjon, uavhengig av kontekst og alder. Når elevenes opplevelse av støtte fra lærerne og følelse av tilhørighet til skolemiljøet synker i takt med alder, bør det vekke uro. Den internasjonale forskningen viser at forholdet mellom lærer og elev bør få større oppmerksomhet, men i norsk forskning har studier innenfor dette problemfeltet vært lavt prioritert.

Gjennom klasseromsobservasjoner kan man registrere samspill mellom elevene som sjelden får oppmerksomhet. Elevenes evne til mer eller mindre ubevisst å henge seg på andre elevers handlinger og justere seg etter hverandre, kan være et viktig og positivt bidrag til læringsarbeidet i klasserommet. Mange lærere vil kjenne igjen fenomenet, men mangler begreper for å kunne beskrive det de ser.