Alle artikler

Hvordan ser barnehagelærere på de spenningene som oppstår i forbindelse med integreringen av flyktningbarn i norske barnehager?

Barnehagens potensial som en møteplass for barn og for foreldre er nevnt i flere sammenhenger, men hvorvidt foreldre faktisk erfarer barnehagen som et sted hvor tilhørighet dannes, er lite belyst.

Arbeidsgiveres usikkerhet om kandidaters språkferdigheter er en forklaring på hvorfor kandidater med innvandrerbakgrunn diskrimineres i rekrutteringsprosesser.

Hvilke erfaringer har lærere med å fremme tilhørighet og engasjement i flerkulturelle klasser i videregående skole?

Jenter med minoritetsbakgrunn har lågare deltaking i organiserte aktivitetar enn andre barn. Deltaking i organiserte grupper har fordelar for fysisk, psykisk og sosial utvikling.

Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon.

Skoletilbudet for døve og hørselshemmede elever har fra midten av 90-tallet endret karakter fra at elevene fikk opplæring i skoler for døve, til at de får opplæring i nærskolene sine. For å ivareta opplæringstilbudet har det blitt vanlig at skolene ansetter tolker som skal formidle det som sies mellom lærer og elev, og mellom elevene. Det er få studier som belyser denne tematikken, og artikkelen dekker et kunnskapshull hos lærere og tolker, men også hos skoleledere og rådgivere.

Denne studien undersøker hvordan 33 norske solomødre ønsker at barnehagen skal speile og synliggjøre familiemangfold. Informantene anbefalte å gjøre dette ved bruk av bildebøker, og ønsket at barnehagen skulle tilby barna bøker om familiemangfold.

Hvilke muligheter innenfor inkludering og estetisk tilnærming til læring kan skapes når nasjonale og internasjonale styringsdokumenter for skolen leses på tvers og underbygges av eksisterende fag og forskningsteori?

Denne artikkelen utforsker hvordan diskurser om nasjonal identitet styres i en av Norges viktigste institusjoner - utdanningssystemet. Da Norge endret seg til å bli et multietnisk samfunn, ble klasserommet en sentral arena for å møte personer med ulik religiøs og etnisk bakgrunn. Hvordan grenser for ‘norskhet’ blir håndtert i klasserommet er derfor av betydning.

Både i Norge og andre nordiske land har det blitt vist til ideologiske taktskifter i utdanningssystemet, der mål om inkludering må vike for kravet om en mer kunnskapseffektiv skole. Vi vet lite om hvordan spesialpedagoger erfarer arbeidet sitt stilt overfor disse endringene.