Alle artikler

I løpet av de siste ti årene har en rekke tiltak vært satt ut i livet for å gjøre utdanningsforskning mer relevant og tilgjengelig for lærere.

Denne studien undersøker hvordan skoleeier kan bidra til utvikling i skolen ved å være en aktiv aktør i skolenes utviklingsarbeid. Tre faktorer viser seg å ha særlig betydning: tillit, mestringstro og handlingsrom.

Profesjonalisering av skoleledelse er en utvikling vi har kunnet se i mange land og som kan ses i sammenheng med desentralisering og tydeligere mål- og resultatstyring av offentlig sektor. Med Kunnskapsløftet ble den norske skolelederen et utdanningspolitisk omdreiningspunkt og ansett å være en viktig endringsagent i implementeringen av reformen.

Denne artikkelen utforsker ulike måter skoleledere rekontekstualiserer abstrakte kunnskapskilder, det vil si hvordan skoleledere velger ut, og tilpasser, begreper og ressurser slik at de gir mening i sin kontekst. Som følge av at forskning og tilgjengelige elevresultater har fått økt oppmerksomhet som drivere i systematisk skoleutvikling, er dette et arbeid skoleledere i økende grad gjør.

Skoleledernettverk, som tidligere ble dannet på selvstendig initiativ, er etter hvert blitt en obligatorisk innretning hvor skoleeier har en viss innflytelse på agendaen. Studien søker å belyse nettverkssamarbeid som arena for læring og støtte i en tid da det stilles store forventninger og krav til skoleledere.

Fra 1948 til 2004 ble lærernes lønn fastsatt gjennom forhandlinger med staten, selv om mange lærere hadde en kommune eller fylkeskommune som arbeidsgiver. Ingen annen yrkesgruppe har hatt en slik særstilling.

Ståstedsanalyse (Point of View analysis) er et prosessverktøy utviklet av det norske Utdanningsdirektoratet for å hjelpe skoler til å identifisere områder for skoleutvikling.

Forskning har påvist at høye forventninger i skolen har positiv innvirkning på elevprestasjoner. Det er imidlertid blitt forsket mindre på hvordan ledere på ulike nivåer jobber for å bygge slike skolekulturer, og hvordan profesjonsstandarder og nye krav innvirker på læreres innsats for å skape kvalitetsundervisning for en mangfoldig elevmasse.

Hvordan utforsker rektorer kollektivt krav om resultatforbedring i skolen?

Utfordringen for de som tilbyr utdanning for skoleledere er at den både skal gi kvalifisering til best mulig håndtering av det som er, og samtidig bidra til utvikling av  en refleksiv og kritisk rolle for å kunne forstå og endre.

I Sverige har man innført karriereveier for lærerne. Hva har det å si for skoleutviklingen når den pedagogiske ledelsen blir delegert til disse "førstelærerne"?