Alle artikler

Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 er påfallende vag med hensyn til hvordan skolen skal ledes. Risikoen er at man ikke vil klare å løsrive seg fra tradisjonelle autoritære ledelsesformer som kan bremse utviklingen mot et ansattdrevet utviklingsarbeid.

Lærersamarbeid skal bidra til felles engasjement og læring for å forbedre den enkelte lærers og skolens felles praksis. En masterstudie viser at læreres samarbeidstid var «overorganisert» og i liten grad bidro til å utvikle deres egen praksis. Lærerne opplevde at kollegasamarbeid om egen undervisning var mest meningsfullt.

Om Fagfornyinga skal bli ein suksess, vil avhenge av om teksten er presis nok i ordlyden til å føre til intendert praksis. Tidlegare satsingar viser at lærarar risikerer å bli skulda for å ikkje gjere det dei skulle, når det i realiteten viste seg at sjølve teksten i styringsdokumenta var for abstrakt og uklår til å bli forstått på ein spesifikk måte.

Begrepet «kultur for læring» sto sentralt i introduksjonen av Kunnskapsløftet; i dag ser vi at det var vagt i sitt innhold og manglet en klar definisjon. Når fagfornyelsen nå skal implementeres, med nye begreper og satsingsområder, så bør vi være oppmerksomme på hvordan begrepene blir definert og brukt, slik at de kan være til nytte i den praktiske skolehverdagen.

God vurderingspraksis krever samarbeid mellom lærere. De må klargjøre hvordan de forstår vurdering, og hvilke konsekvenser denne forståelsen har, gjennom praktiske handlinger.

Skolen møter i dag et fornyet krav om omstilling og effektivisering av ressursbruken, samtidig som det forventes en kontinuerlig utvikling. En skoleleder må håndtere både behov for stabilitet og krav om forandring innenfor et felt med sterke spenninger.

Det er lagt mer vekt på læreres samarbeid i det nye læreplanverket. Men forskningen viser at lærerfellesskap i seg selv ikke kan garantere ny og bedre praksis. Typisk produktive fellesskap er villige til å teste ut og snu opp ned på gamle rutiner – samtidig som de utvikler felles standarder for god praksis.

Fagfornyelsen legger til grunn et snevert dybdelæringsbegrep, først og fremst basert på kognitiv læringsteori. Men all læring, og ikke minst dybdelæring, er noe langt mer enn innhenting og bearbeiding av informasjon.

Forsøket på å sikre kvalitet på opplæringen i skolen har resultert i uklare signaler til skoleledere og lærere om hvordan man skal innrette opplæringen. Mens loven og læreplanene har et helhetlig danningsperspektiv, legger kvalitetsvurderingssystemet vekt på elevprestasjoner i noen få av fagene.

I den pågående fagfornyelsen blir kritisk tenkning holdt fram som et svært viktig satsingsområde, blant annet ved at det inkluderes eksplisitt i den nye kompetansedefinisjonen. Derfor blir det viktig å finne gode måter å arbeide med kritisk tenkning i klasserommet på.

Norge var tidlig ute med å innføre engelsk på 1. trinn. Men etter 20 år med engelsk for seksåringene har man i liten grad undersøkt hvilke praksiser som preger engelskundervisningen og om disse er læringsfremmende.

Bærekraftig utvikling skal bli ett av tre hovedområder i fremtidens skole. Dessverre kan det se ut til at det er en snever forståelse av begrepet som ligger til grunn, med vekt på utvikling av nye teknologier. Dersom vi skal ha en realistisk mulighet til å nå FNs bærekraftsmål, må samfunnsfaget få en viktigere rolle.