Alle artikler

Hvordan oppfatter lærere STL+ som pedagogisk metode for skriveopplæring i begynneropplæringen, og hvilke faktorer påvirker oppfatningene deres?

Tale-til-tekst-teknologi gjør det mulig for elevene å skrive med stemmen. Denne kvalitative studien utforsker seks læreres erfaringer med å introdusere slik teknologi i ungdomsskolen.

Fra 12. mars 2020 og i rundt åtte uker var det hjemmeskole for alle grunnskoleelever i Norge grunnet covid-19-pandemien. I denne studien fikk elever på barnetrinnet i oppgave å skrive eller tegne om hjemmeskolen. Elevenes tekster gir en unik innsikt i både hva elevene velger å vise fram av sin hjemmeskole og hvordan de framstiller dette i tekst.

Denne artikkelen diskuterer ungdommers nye litterære praksiser med utgangspunkt i fritidsaktiviteter, og viser eksempler på hvordan denne praksisen gjennomsyrer klasserommet.

Artikkelen undersøker literacy-syn og kvalitetstrekk i abc-apper fra kommersielle produsenter ved å analysere ni abc-apper for norskspråklige førskolebarn. Appene domineres av sju typer literacy-aktiviteter: bokstav-lyd-kopling, bokstavutforming, staving, hukommelsesaktiviteter, tekstproduksjon, lesing og sang. Hva slags literacy-forestillinger er appene innskrevet med?

Denne studien viser at det er grunn til å se på hvordan de grunnleggende ferdigheter bør utformes i yrkesopplæringen, slik at de får en mer relevant rolle for senere yrkesutøvelse. Særlig i forhold til å utvikle elevenes evne til livslang læring og kvalifisere dem til senere lederoppgaver der bruk av grunnleggende ferdigheter er en større del av arbeidshverdagen.

Barnehagelærerne vi intervjuet framhever det pedagogiske og teknologiske på bekostning av det faglige i sin beskrivelse av prosessen med de digitale fortellingene og legger i liten grad vekt på sin faglige fortellingskompetanse.

Det digitale samfunnet fører med seg nye måter å lese og skrive på. Følger skolen med i utviklingen?