Alle artikler

Definisjoner på inkludering synes å variere avhengig av sammenhengen det blir diskutert. Dette kan ses både som begrepets styrke og svakhet.

Elever som ikke klarer å få godt utbytte av ordinær opplæring, vil i tilpasset opplæring på gård kunne erfare en annen måte å lære på, tettere relasjoner med både voksne og andre elever, og ikke minst få erfaring med å utføre og mestre varierte og viktige oppgaver.

Skolen som organisasjon er en svært sammensatt kontekst som er regulert av et omfattende regelverk. Tilsyn og forskning har vist at det er manglende samsvar mellom regelverk og praksis, blant annet på spesialundervisningens område.

Tale-til-tekst-teknologi gjør det mulig for elevene å skrive med stemmen. Denne kvalitative studien utforsker seks læreres erfaringer med å introdusere slik teknologi i ungdomsskolen.

Problemstillinga i denne artikkelen er korleis hjelpetiltaka lærarassistent og spesialklasse fungerer når det gjeld å oppnå utdanningskompetanse – både frå vidaregåande og høgre utdanning.

Ethvert samfunn har sine normer for normalitet og avvik. Dette uttrykkes og kategoriseres i hva som lovlig og ulovlig, rett og galt, naturlig og unaturlig, friskt og sykt, osv.

Mange elevar som får spesialundervisning, gir uttrykk for ein langt mindre gunstig situasjon i skulen enn dei som ikkje får spesialundervisning. Slik inkludering, arbeidsmiljø og spesialundervisninga er forstått i dag, er det ikkje tilfredsstillande.

Funn i denne studien tyder på at tilpasset opplæring ikke kan studeres som et fenomen uavhengig av læringsfellesskapet som elevene inngår i. Utfordringen med differensiering er å forstå at den har en faglig og en relasjonell side.

Hvordan påvirker de nasjonale føringene for tidlig innsats det arbeidet som pedagogene gjør i barnehager og skoler?