Alle artikler

Elever i ungdomsskole og videregående opplæring får karakterer på prøver, innleveringer og faglige prestasjoner i timene, og disse ligger gjerne til grunn for vitnemålet til slutt. De siste årene har imidlertid mange skoler eksperimentert med å redusere bruken av karakterer. Så hva vet vi egentlig nå om karaktersetting i skolen?

Ulike undersøkelser viser at resultatene fra de nasjonale prøvene ikke alltid blir utnyttet godt nok. En mulig årsak kan være at mange tror prøvene først og fremst egner seg som grunnlag for tiltak overfor de svakeste elevene. Men prøvene kan i like stor grad brukes til å forbedre læringen blant elever som skårer middels eller høyt på prøvene.

Den kontrollerende vurderingspraksisen vi er i ferd med å utvikle i skolen, er ikke i samsvar med fremtidens krav til autonomi og omstillingsevne.

Nye vurderingsverktøy som ble innført som en del av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, har bidratt til å endre måten skolen blir styrt på. Resultatstyringen kan sies å ha en dobbel funksjon; den skal bidra til kontroll av elevenes prestasjoner, samt læring og utvikling av praksis på alle nivåer i skolesystemet. En slik dobbel funksjon byr imidlertid på en rekke utfordringer.