Alle artikler

En aktiv og praktisk undervisning har vært et element i læreplanene så lenge man kan huske, uten at det har gitt seg særlig utslag i undervisningen som elevene blir møtt med. Den nylig publiserte Ungdomsmeldingen gir anledning til å ta gamle intensjoner på alvor.

En vellykket gjennomføring av fagfornyelsen forutsetter fungerende skolebibliotek. Likevel har skolebibliotekene fått svært liten plass i læreplanene.

Forsøk i Asker kommune viser at undervisningsopplegg som tar i bruk samtaleroboter tilpasset grunnskoleelever, er krevende for de fleste elevene, både når det gjelder innhold og dialog. De aller fleste elevene vil derfor ha behov for lærerens eksplisitte modellering og tett oppfølging når det gjelder bruken av slike verktøy.

Yngre elever er stort sett godt motivert for å lære matematikk, men i løpet av ungdomsskolen svekkes denne motivasjonen betydelig. Det er særlig elever fra familier med lav sosioøkonomisk status som mister interessen. Gode undervisningsopplegg kan bidra til å motvirke denne tendensen.

Innføring av normen for lærertetthet ble begrunnet med at den skulle bidra til å gi elevene bedre grunnleggende og faglige ferdigheter samt et inkluderende og godt læringsmiljø. Men verken elevers trivsel eller skoleprestasjoner er blitt bedre etter innføringen.

Barn i skolen trenger rom og muligheter for å fremme sine synspunkter. Det innebærer at de trenger et relevant publikum som tar synspunktene deres på alvor og oversetter dem til passende handlinger.

Risikofylt lek er en forutsetning for en sunn mental og motorisk utvikling hos barn. Samtidig har voksne en tendens til å bli stadig mer forsiktige og ønsker å beskytte barn mot alt som er potensielt skadelig.

Vi mangler nasjonale retningslinjer for hvordan man skiller mellom problematisk skolefravær og skulk. Det fører til at elevers skolefravær i stor utstrekning blir feil kategorisert. Når opplæringsloven nå skal revideres, så kan dette være en mulighet til å sørge for at vi får en mer hensiktsmessig registrering av skolefravær.

Det å ha lav sosioøkonomisk status kan være et hinder for inkludering. Når barn har tilleggsvansker, vil risikoen for problemer i relasjon til andre elever og lærere bli langt større. En omfattende spørreundersøkelse har tatt for seg sosialt sårbare barn og delt dem i fire kategorier: barn med foreldre som er rusmisbrukere, som har psykiske problemer, flyktningbarn og barnevernsklienter.

Støttegrupper mot mobbing kan representere et fristed og gi hjelp og støtte til elever som har vært utsatt for mobbing. En studie viser at slike tiltak bidrar til at mobbingen stopper og at de som har vært utsatt for mobbing, blir inkludert og får en bedre skolehverdag. Elever i støttegruppen opplever at de gjør en viktig og meningsfull jobb, selv om noen opplever utfordringer knyttet til støtterollen.