– Endelig anerkjennes norsk tegnspråk

– Det er mange tegnspråkbrukere i Norge som nå jubler over at språket deres endelig skal få en full offisiell anerkjennelse, sier professor ved OsloMet Arnfinn Muruvik Vonen.

Tekst: Kari Aamli

Forskningsartikkel av: Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)

Regjeringen la fram proposisjonen om en ny språklov den 12. mai. Loven slår fast at norsk tegnspråk er det nasjonale tegnspråket. Professor Arnfinn Muruvik Vonen ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning er aktuell med boka Norsk tegnspråk - en grunnbok.

- For bare en generasjon siden ble tegnspråk betraktet som en nødløsning for folk som ikke klarte å høre og snakke «ordentlig» språk

– Arnfinn Muruvik Vonen, professor ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning.

Blant dem som brukte denne «nødløsningen», så var det gjevere jo tettere opp mot norsk grammatikk man klarte å uttrykke seg. Det ble til og med utviklet egne tegn som skulle gjengi norske bøyningsendelser.

– Tenk deg situasjonen: Det språket du klarte å uttrykke deg best på, ble ikke sett på som et språk engang! I dag vet vi at tegnspråkene har det samme potensialet som talespråkene, både til å kommunisere nyansert og som kulturuttrykk og identitetsmerke.

– Men det er mange i det norske samfunnet som ikke vet dette, også blant dem som tar avgjørelser og valg på vegne av barn med nedsatt hørsel. Derfor er anerkjennelsen i språkloven så viktig. Og hvis boka mi kan bidra til å spre kunnskap om språket og dermed styrke den anerkjennelsen, vil det gjøre meg både stolt og glad.

Felles begrepsapparat for norsk tegnspråk og talespråk

Vonen har med denne boka ønsket å gi et forskningsbasert overblikk over norsk tegnspråk som språk.

– Selv om tegnspråkene og talespråkene tilsynelatende er enormt ulike, er det både mulig og hensiktsmessig å bruke et felles begrepsapparat for å snakke om dem, bemerker Vonen.

For å illustrere for leseren at norsk tegnspråk og norsk talespråk i høy grad kan beskrives med samme begrepsapparat, bestemte han seg for å skrive et eget kapittel om hva språk og språklig kommunikasjon er.

– I tilsvarende bøker om talte språk finner vi vanligvis ikke noe slikt kapittel, fordi det er så mye som kan tas for gitt fra det ene talespråket til det andre. Blant annet tenker vi vanligvis ikke over i hvilken grad vi egentlig tenker på skriftspråket når vi snakker om et talespråk.

Muntlig språklig rikdom

– Det norske ordet «ja» er et ord på to bokstaver som brukes til å bekrefte noe, men vi glemmer lett hvor utrolig mange måter vi kan variere dette ordet på når vi snakker norsk, ved hjelp av ulikt tonefall, tempo, ansikts- og kroppsbevegelser og så videre, forklarer Vonen. – Tenk på hvordan du ville sagt «ja» i ulike situasjoner: når noen sier navnet ditt, eller når du trenger litt tid før du svarer på et vanskelig spørsmål, eller når presten spør om du vil ha den som står ved siden av deg, til din ektefelle!

Han understreker at når vi skal beskrive norsk tegnspråk, som så å si utelukkende brukes muntlig, ikke skriftlig, er det ikke like lett å forenkle seg bort fra denne muntlige rikdommen. Tegnspråkforskerne må derfor være åpne for at de ulike måtene man kan si «ja» på på norsk tegnspråk uttrykker ulike meningsnyanser. I neste omgang kan tegnspråkforskernes metoder og funn brukes til å beskrive muntlig rikdom i talespråk også.

Udekket behov for samordnet kunnskap

Forfatteren har lenge sett et stort behov for en allmenn bok om norsk tegnspråk for både studenter og andre interesserte. Boka Se mitt språk! Språkbok – en innføring i norsk tegnspråk kom ut i 1996, men har vært brukt inntil nå. Den ble i utgangspunktet skrevet med hørende foreldre til døve barn i tankene, men kom til god nytte som pensum på universitets- og høgskolestudier i tegnspråk også.

– Siden hovedmålgruppen for den boken ikke var en akademisk lesergruppe, unngikk forfatterne i høy grad å ta med fagbegreper, så det er vi forelesere som i alle år har måttet knytte kunnskapen om norsk tegnspråk til et språkvitenskapelig begrepsapparat.

Vonen påpeker at det har skjedd en hel del forskning på dette feltet i løpet av de siste 24 årene, så det var på høy tid med ei ny bok.

Vil gjøre det lett å sammenlikne tegnspråk med andre språk

– Jeg har ønsket å gjøre leseren kjent med norsk tegnspråk på en måte som gjør det lettest mulig å sammenligne språket med et hvilket som helst annet språk, for eksempel norsk talespråk eller et talt minoritetsspråk i Norge.

Boka inneholder derfor kapitler om språkets historie, utbredelse og variasjon, om de språkvitenskapelige hovedområdene fonologi, morfologi, syntaks og ordforråd (som i tegnspråk kalles tegnforråd), om tekst- og samtalestruktur, om språkkontakt og tospråklighet, og om språkets plass i opplæringssystemet.

Vonen har i mange år undervist tegnspråkstudenter i grammatikk.

– Mye av innholdet i boka har vokst fram fra forelesninger jeg har holdt. Og naturligvis omtaler jeg min egen forskning der den er relevant, avslutter han.

Hør også podkast om tegnspråk. Her får du et innblikk i historien til norsk tegnspråk og lærer litt om oppbyggingen og grammatikken.

Fakta om boka

I samarbeid med mediebedriften Supervisuell har Vonen inkludert en hel del eksempler i form av korte videofilmer som hører sammen med boka. De kan lett vises ved hjelp av QR-koder plassert på boksidene. Boka finnes både som papirbok og som e-bok. Arbeidet med boka har skjedd med finansiering fra Stiftelsen Dam via Norges Døveforbund og i samarbeid med en prosjektgruppe.

Boka tilbys som pensum også for studentene på vårt nye studietilbud høsten 2020. Masterprogrammet i skolerettet utdanningsvitenskap får da en ny fagfordypning i norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk.

Litteraturhenvisninger

Arnfinn Muruvik Vonen: Norsk tegnspråk - en grunnbok, Cappelen Damm Akademisk, 2020 (www.cappelendammundervisning.no). 

Tilgjengelig som e-bok (allvit.no).

Foreslåtte artikler