Øvelse gjør mattemester

(Denne artikkelen er opprinnelig publisert på Gemini.no )

Forskning ved NTNU kan få konsekvenser for matematikkundervisningen. Skal du bli skikkelig god i alle typer matematikk, er det øving på hvert enkelt emne som teller. Du kan ikke bare satse på at genene dine har gjort det meste av jobben for deg.

Det viser en undersøkelse utført av blant andre professor Hermundur Sigmundsson ved Psykologisk institutt ved NTNU. Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Psychological Reports.

Resultatene bryter noe med den tradisjonelle oppfatningen om at «er du god i matte, så har du det i deg».

Tallgrunnlaget

Matematikkferdighetene til 70 femteklassinger ved to norske skoler er undersøkt. Funnene tyder på at det er øving på hvert enkelt tema i matematikken som gjør mester, og at ferdighetene ikke er medfødt.

 – Vi fant støtte for spesifisitetsprinsippet knyttet til læring. Det sier at du blir god i akkurat det du trener på, sier Sigmundsson.

Ni typer oppgaver ble testet, fra vanlig pluss- og minusregning, både muntlig og skriftlig, til muntlig multiplisering og forståelse av klokka og kalenderen.
– Vår studie viser at det er lave sammenhenger mellom de ni ulike matematiske ferdighetene. For eksempel er det lav sammenheng mellom en vanlig plussoppgave i formen 23 + 67= og en plussoppgave i tekst, fortsetter han.

I en tid da mange matematikkoppgaver skrives ut som ren tekst, er akkurat dette resultatet påfallende. Kanskje er det ikke den grunnleggende matematikken eleven sliter med. Kanskje er det lesingen selv. Opptil 20 prosent av gutter i ungdomsskolen sliter med lesingen.

Hverdagseksempler

Sigmundsson finner også støtte for teorien i hverdagslige eksempler.
– Noen elever kan for eksempel være gode i geometri, men ikke så gode i algebra, påpeker Sigmundsson.

Dermed må eleven øve mer på algebra, som er området innenfor matematikk der flest ungdomsskoleelever sliter.

– Samtidig gir dette håp for noen elever. De kan kanskje ikke bli gode i alle typer matematikkoppgaver, men de kan i hvert fall bli gode i for eksempel geometri, ivrer han.

Funnene kan kanskje også legge et grunnlag for endringer i matematikkundervisningen.

Støtte i nevrovitenskap

At du blir god i akkurat den biten du øver på skyldes antakelig at det er ulike nerveforbindelser i hjernen som aktiveres i hvert enkelt tilfelle.
Dette kan også overføres til andre områder. Fotballspilleren som trener intenst på å sette frispark fra 25 meter i krysset vil etter hvert bli bedre i akkurat det.

– Det kan også relateres til nyere perspektiver innen nevrovitenskap. Med trening og øving utvikler du nemlig spesifikke nevrale nettverk, sier Sigmundsson.

Undersøkelsen er utført i samarbeid med professor Remco C. J. Polmand ved Victoria University i Melbourne og stipendiat Håvard Lorås ved Psykologisk institutt, NTNU.