- For mye individuelt arbeid

– Skal arbeidsplaner og muntlige framføringer fungere i klassen, må elevene får opplæring i hvordan disse skal brukes og læreren må skape struktur i timene, sier høgskolelektor Cecilie Dalland ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.

Hun disputerer i dag (16. desember) ved Universitetet i Oslo og har sett på hvordan arbeidsplaner og muntlige framføringer påvirker elevers strategier i klasserommet.

Både arbeidsplaner og muntlige framføringer krever selvgående og autonome elever som kan arbeide individuelt med oppgaver, og som kan planlegge og regulere egen tid.

Data fra 2005

Dalland har tatt utgangspunkt i Pisa + undersøkelsen fra 2005 med videoopptak fra klasserom og elevintervjuer på 9.trinn. Etter den nye læreplanen kom i 2006 har det trolig vært endringer i vektlegging av arbeidsplaner, tilbakemeldinger fra lærerne og innramming av timen.

Materialet fra 2005 viser at elevene når det gjelder arbeidsplaner, kan velge nivået de vil jobbe på og når og hvor de vil jobbe med de ulike oppgavene.

– Når de har toukersplaner, velger noen å bli ferdige etter tre dager og slappe av resten, sier Dalland. – Noen elever velger å bare jobbe på skolen, mens andre bare jobber hjemme. Noen blir ferdige i siste liten, mens andre ikke vet når de skal begynne. Noen sprer oppgavene jevnt utover fordi de ikke vil ha ekstraoppgaver.

De høyt presterende elever, sammen med lavt presterende jenter, mestrer ansvar for egen læring i større grad enn lavt presterende gutter.

Dalland ser at elevene ikke jobber og at lærerne er fraværende.

– Mye skoletid brukes til ingenting og sløses bort, sier Dalland. – Og dette er før PC-en kom i klasserommet.

Monotone arbeidsplaner

 – Å jobbe med arbeidsplaner hele tiden blir for monotont. Lærerne må ha mer struktur, sette rammer og regler slik at negative strategier når det gjelder læring, kan minimeres. Når kontrakten er å bli ferdig innen fredag, blir dette for åpent for elevene.

– Arbeidsplaner inneholder mye skriftlig dokumentasjon som læreren ikke kontrollerer. Kontrollen er ofte bare at foreldrene skal skrive under, og mye arbeid blir ikke evaluert. Elevene vet at læreren ikke ser hva de har gjort, og ser dermed ikke noe poeng i å gjøre noe.

Dalland mener lærerne må få elevene selv til å ha lyst til å lære og få dem til å tenke over hva de mener skal inn på arbeidsplanen.

– De må bli bevisste læringsmålene og hva de selv kan og ikke kan, og hvilke oppgaver de bør ha på planen, samtidig som de evaluerer seg selv etterpå.

–Det er viktig at arbeidsøkten innrammes med en felles oppstart i faget, deretter en økt med oppgavejobbing, før det er en felles oppsummering. Det er ingen mening i at elevene selv skal velge å jobbe med engelsk i en mattetime eller omvendt fordi det her er oppgaver de ikke har gjort på arbeidsplanen.

Individuelt prosjektarbeid

I 2005 var 20 prosent av tiden satt av til prosjektarbeid på ungdomstrinnet.

– Når elevene får en oppgave, jobber de ofte individuelt og setter dette sammen til en framføring, sier Dalland. – Jentene er mye bedre forberedt enn guttene. De kan stoffet utenat og henvender seg til publikum under fremføringen i klassen, mens guttene leser opp et manus og har liten kontakt med publikum. Læreren gir klapp til alle.

Dalland mener at å gi elevene ansvar for egen læring, uten å lære dem opp, eller regulere det, er problematisk og urettferdig overfor elevene. Det blir en ukultur uten at de vet det, fordi dette er deres måte å angripe en plan på.

– Elevene må få opplæring i hvordan samarbeide og hvordan få til en god presentasjon, samtidig bør de få en blanding av oppgaver der læreren bestemmer og der de kan velge og styre det selv.

– Skal arbeidsplaner og muntlige framføringer fungere, må elevene få opplæring, sterke rammer og fokus på hvordan de bør jobbe.

Fra første skoledag

Dalland sier at det å lære elevene til å bli selvregulerte, er en langvarig prosess som starter i første klassetrinn på skolen.

– Lærerne må implementere dette i undervisningen og læreren må kjenne elevens læringssituasjon. Også i lærerutdanningen må vi implementere dette i fagene, sier Dalland som underviser i pedagogikk på lærerutdanningens 5.til 10.trinn.

I sin videre forskning ønsker Dalland å fokusere på muntlig framføring og tilbakemeldinger.

– Jeg er også opptatt av hvordan man får studentene til å studere godt, hvordan mestre ulike former for eksamen og skjønne det å lese, strukturere og besvare, sier doktoranden. Arbeidet er gjennomført ved Institutt for Pedagogikk ved Universitetet i Oslo,

Avhandlingens tittel er Elevaktive arbeidsformer: Hvordan påvirker arbeidsplaner og muntlige framføringer elevers strategier i klasserommet?