– Lærere som samarbeider gir bedre skoler

(Denne artikkelen er opprinnelig publisert på Gemini.no)

KS vil binde lærernes arbeidstid, og lærerne truer med streik foran vårens tariffoppgjør. Binding av lærernes arbeidstid er stridens kjerne i vårens tariffoppgjør mellom Utdanningsforbundet og KS. De lokale forhandlingene om arbeidstid i skolen endte tidligere i år med brudd. Utdanningsforbundet opplevde KS sitt tilbud som en ren provokasjon. Nå blir lærernes arbeidstidsavtale en del av hovedtariffoppgjøret.

Mens lærerne nå mobiliserer på sosiale medier som aldri før, forsøker KS sentralt å rette opp det inntrykket de har skapt. Det imponerer ikke over 25 000 illsinte lærere på Facebook. Mange av dem roper nå på streik. Forhandlingene mellom KS og Utdanningsforbundet starter 3. mai. Fristen for å bli enig er 1. mai.

Kollektive arbeidsformer

I 2000 ble partene, den gang med staten som den ene forhandlingspart, enige om å prøve ut alternative arbeidstidsordninger. Det handlet om å binde mer av lærernes tid til skolen. Thomas Dahl, forsker ved Program for lærerutdanning, NTNU ledet evalueringen av forsøkene.

Resultatet var tydelig: Hvor mange timer lærerne tilbragte på skolen var ikke av størst betydning, men hvordan de brukte tiden de hadde i fellesskap.

– Skolene som utviklet kollektive arbeidsformer, hvor lærerne jobbet i team og hvor det ofte også var lederteam, utmerket seg med en langt høyere grad av trivsel med arbeidet. Og ikke bare det: Lærene på disse skolene mente også at de hadde større grad av individuelt handlingsrom, sier Thomas Dahl.

Samarbeid krever tid

Forsøkene ga god kunnskap om organisering og ledelse i skolen. Dette til tross har det vært vanskelige å utvikle mer kollektive arbeidsformer i skolene. Etter at forsøkene ble gjennomført, overførte staten ved statsråd Kristin Clemet, forhandlingsansvaret til KS. Begrunnelsen var at den parten som har arbeidsgiveransvaret som også bør stå for forhandlinger om arbeidstid og tariffavtaler. Både lærere og lærerorganisasjonene protesterte heftig mot denne overføringen.

At lærersamarbeid er av stor betydning, er godt dokumentert. Samarbeid krever tid.

– Det er imidlertid ikke tiden i seg selv som er avgjørende, men hvordan man organiserer virksomheten innenfor den tiden man har til rådighet. Noen klarer å få til samarbeidet med minimalt av såkalt fellestid; andre trenger mer. Det som er klart, er at lærere må ha tilstrekkelig fellestid til å kunne ta ansvar for undervisningen i fellesskap, sier Dahl.

Bedre PISA-resultater

Thomas Dahl mener at KS sitt argument om rektors styringsrett for å oppnå mer samarbeid, kan vitne om en gammeldags måte å tenke ledelse på.

– Det er tydelig dokumentert at skoler hvor all ledelse hviler på én person, altså rektor, gir rektor og lærere dårligere arbeidsbetingelser. Evalueringen som vi har gjennomført av kompetansestrategien i den store satsingen «Ungdomstrinn i utvikling», viste riktignok at rektor kan være svært avgjørende for hvordan forbedringsarbeidet kommer i gang. Men rektor er ikke alene, sier han og fortsetter:

– Metastudier av det som innen forskningen kalles «collaborative leadership», ledelsesformer hvor lærere og ledere samarbeider om ledelsen, forteller at denne formen gir bedre betingelser for elevers læring, sier Dahl. Også i den siste PISA-undersøkelsen er det påvist en sterk sammenheng mellom graden av «samarbeidende ledelse» og elevenes faglige prestasjoner.

Manglende tillit

I hvilken grad partene lokalt tar samarbeid på alvor, påvirkes av hvordan de sentrale partene blir oppfattet. Dette ble tydelig da Utdanningsforbundet og KS i forbindelse med tariffoppgjøret i 2006, inngikk en avtale om arbeidstid. Arbeidsplasstillitsvalgt og rektor skulle komme fram til enighet om bruk av arbeidstid gjennom dialog, uten anvendelse av styringsrett. Eirik J. Irgens, professor ved Program for lærerutdanning, NTNU, har forsket på hvordan et utvalg skoler tok fatt på utfordringen.

– Blant ledere og tillitsvalgte lokalt var det en betydelig skepsis til om Utdanningsforbundet og KS virkelig mente dette. «Denne avtalen er bare inngått for å berge tariffoppgjøret i havn», var et hyppig utsagn. De sentrale partenes troverdighet var lav blant fotfolket, noe som preget hvor seriøst det ble arbeidet med skoleutvikling lokalt – som var hovedmålet med avtalen, sier Eirik J. Irgens.

De gode rektorene

Tillit til at de sentrale partene kan komme fram til enighet og stå sammen om et felles budskap, er avgjørende for det arbeidet som skjer i skolene.

– Når vi i dag har en alvorlig konflikt om arbeidstid, er det på sin plass å spørre: Hva forteller dette om partssamarbeidet i skolesektoren? En del av utspillene fra KS synes å avspeile en oppfatning av at det er den ene sterke lederen som må sikres handlingsrom og styringsrett, sier Irgens.

– En del av reaksjonene fra lærerhold er på den annen side kritisk til enhver form for binding av arbeidstid. Ingen av delene vil føre til bedre skoler. Styringsrett så vel som læreres handlingsrom må formes i samarbeid og gjensidig forståelse mellom partene. Det krever respekt for roller og evne og vilje til samarbeid, lokalt som sentralt.

I evalueringen av det store utviklingsarbeidet som nå foregår på ungdomstrinnet, trekker Dahl og Irgens fram de gode rektorene.

– De legger til rette for læringsprosesser blant ansatte gjennom å avklare tidsrammer og timeplan, materiell, arbeidsformer og mål. Det gjør de i samarbeid med arbeidsplasstillitsvalgt og i dialog med lærerpersonalet. De er avhengig av sine lærere, og de viser at sterk ledelse ikke er å bestemme alene, men å ha mot og evne til å finne løsninger i samarbeidsrelasjonene. I den fastlåste situasjonen vi nå står overfor, gjenstår det å se om de sentrale partene har denne styrken.

Tekst; Idun Haugan